Reklame | https://c.mtpc.se/tags/link/2359349
https://c.mtpc.se/tags/link/2359354
Hørte et interessant intervju i går. En mann snakket om en av våre største utfordringer for fremtiden. Han belyste en del sosiale settinger og vår avhengighet av telefon.
Er du bevisst din bruk av telefonen?
Jeg må ærlig innrømme at jeg må ta sunne valg for ikke å bruke for mye tid.
I intervjuet kom det frem følgende interessante påstander;
- Om du ser på telefonen før du sier
god morgen til dine kjære,
ja da er du avhengig. - Om du sitter med mobilen ved deg mens du er sosial, og kommuniserer digitalt med mennesker som ikke er tilstede. Ja, da er du også avhengig.
- Om du sitter i et møte med et annet menneske, har med telefonen ved din side, uansett om skjermen er opp eller ned. Ja, da er du avhengig og i tillegg gir du menneskene i møtet en følelse av å være mindre viktig.
Mye kan sies, og det finnes sikkert utallige svar og meninger om disse påstandene. Allikevel tror jeg det er litt fint å ha lest det. Du tenker deg om en ekstra gang.
For hvem vil at en skjerm skal styre livet? Hvem vil at en skjerm skal ødelegge de viktigste relasjonene i livet. Hvem vil ha et dårligere liv.
Personlig er jeg vokst opp i et hjem hvor tv ikke var en del av dagligstua. Det var egen tv stue, et bevisst valg, som jeg førte videre i min familie. Forstår at dette selvsagt ikke alltid er mulig å gjennomføre.
Noen valg kan vi ta for å gjøre det lettere for oss selv og våre etterkommere.
Er du mamma og pappa så har jeg to tips. «Ta telefonen ut av rommet når barn og ungdom skal sove.» Jeg råder deg til det, for barn er avhengig av søvn. Vet at du vet, men jeg vet, med 22 år i skolen, at dette er et problem. (Trøtte elever som forteller de er trøtte, er et kjent problem.) Appene de bruker er laget med alegoritmer som gjør det vanskelig for dem å stoppe. De trenger vår hjelp, og jeg anbefaler deg, mor og far, og starte fra barna får telefon. I mitt hjem er det like vanlig som å pusse tenna. Telefonene skal ut av soverommet når det er natta. Det er ingen kamp, men blitt en god vane. Og det tror jeg handler om at vi startet tidlig. Det andre tipset har er «å legge vekk telefonene når dere spiser.»
Vi må se hverandre uten telefoner. Vi må skape øyeblikkene. Vi trenger ALLE å bli sett. Å kjenne at man hører til i en familie, er kanskje en av de viktigste følelsene vi kan gi barna våre.
«Grenser er kjærlighet», og det er viktigere enn noen gang at vi tør å tegne disse grensene i barnas liv. I tillegg får vi ta en hjertesjekk på vårt eget digitale forbruk. Jeg vet at jeg bør justere mitt.
