Vet ikke med deg, men de siste ukene har vekket meg. I et par uker glemte jeg litt at verden var preget av en pandemi, alvoret forsvant blant toppturer, reker og sjøliv.
Ikke dermed sagt at jeg ikke tok hensyn, men når klemming av nære venner ble lov gav det meg med følelsen av at vi kunne senke skuldrene og håpe på bedre dager.
Dessverre har alvoret på nytt grepet meg, og jeg håper det har preget deg. Nå må vi stå sammen. Være kloke for fellesskapet, for hverandre. Vi må holde restriksjonene og rådene myndighetene gir.
Viruset er tøffere enn man antok om man blir hardt angrepet. På enkelte ødelegger det mer enn man først trodde. Det må vi ta på alvor.
Kjære nordmann. La oss slippe en ny lockdown. La oss sammen være flinke. For samfunnet, for næringslivet, for arbeidsplasser i Norge, for ungdommene våre og for hverandre.
Det er tid for å oppmuntre hverandre og gjøre vårt beste. Vi er ekstremt gode på å finne årsaker til hvorfor andre land mislykkes. La oss slippe å finne ut av hvor det gikk galt her i nord.
Når samfunnet nå stenger bevilgning av alkohol ved midnatt, hva gjør folket da? Jo, de går hjem og legger seg. For fellesskapet, og for hverandre. De holder ikke løpet ut, med samme inntak et annet sted, det hindrer ingen smitte. Når Norges ledere anbefaler nordmenn å ikke reise, hva gjør nordmenn da. De holder seg hjemme.
La oss stå sammen, bære ansvaret sammen, innse alvoret i situasjonen, og vise godhet. God søndag!
