Han sto opp og overvant døden. Han overvant all vår sykdom, all synd og all skam. For meg er det hele livet. Det er det håpet som holder meg flytende, når livets realiteter smeller inn! Når jeg føler meg utelatt av venner. Misforstått. Da er det fantastisk å vite at det er EN som elsker på tross av alt du er. En som aldri gir deg opp.
En som roper på deg, forteller deg at hjertet ditt er dyrebart og elsket.
En som forteller deg at det er HÅP for ditt liv. Det er muligheter for din fremtid. Det er fred i din uro. Det er tilgivelse for din synd og skyld.
«Den som er uten synd kan kaste den første stein», sa Jesus til de skriftlærde, da de slengte en uverdig kvinne frem for Han. (Dette var før Han døde). Ingen kastet. «Heller ikke jeg fordømmer deg», sa Jesus. «Gå bort og synd ikke mer!»
Sånn er han…
Uansett hvor lite verdig du føler deg, så er det en som står med naglemerkede hender. Han dekker bord for deg. Han inviterer deg til måltid. Han bryr seg om dine sår og ditt knuste hjerte. Han elsker deg og vil alltid gjøre det. Han vet hvor mange hårstrå du har på hodet, og Han kjenner antallet stjerner på himmelen. Han ha kontroll!
Påskeaften kjentes nok litt som en eviglang oppoverbakke for disiplene. En bakke uten ende. Tungt, varmt og vanskelig.
Tipper at samtalene dem imellom varierte fra intense dialoger som bar preg av frykt, til helt stille stunder hvor de bare overga seg.
Ganske likt vårt liv det der. Om du har kjent på noe motstand i livet, så skjønner du hvor jeg vil. Du kjempet så hardt og så lenge, helt til du gikk tom og ble nummen.
Disiplene visste at Mesteren hadde en plan. De visste at Han ikke døde forgjeves. Men de var jo svikere, løgnere, materialister og egoister som deg og meg. Mennesker som trengte en Mester. Tror du ikke de også tvilte? Tvil og tro går i hånd i hånd. Når vi setter ord på tvilen så mister den makt. Og når vi deler troen så øker den!
Kanskje er du i en fase av livet hvor du bærer sorgfulle tanker. Livet ble ikke det du hadde tenkt. Ikke denne gangen heller. Alt går imot deg.
Du vet ikke om du har jobb neste måned, eller hvordan du får endene til å møtes.
Kanskje jobber du fortsatt i voksen alder med å bearbeide opplevelser fra barndommen. Opplevelser som ingen barn burde få. Følelsen av å ikke være elskbar. Du fikk aldri den oppveksten et barn fortjener. Du fikk det stikkmotsatte!
Eller kanskje din ventedag er en sorgtung dag, fordi du mistet en nær person i livet. Døden tok din venn eller ditt familiemedlem.
Påskens budskap er KJÆRLIGHET.
Du som kjenner meg fra jobb og skole vet at mitt slagord er «at vi alle trenger å høre ti!» Vi gjør det. Bank i bordet!
Det er udiskutabelt. Det er et primærbehov. Det vi alle trenger å få bekreftet er
«Elsker du meg egentlig?»
Mange jobber hele livet med å fylle det tomrommet med innhold. Og her kommer vi kanskje til hele kjernen av hvordan få fred. Fyll det tomrommet med det som gjør deg hel. Da kan sorgen du møter, løgnene du er blitt utsatt for, tårene som renner og kampene du kjemper bli beseiret. Fyll livet med det som godt er, og da blir det mindre plass til smerte og sorg.
«Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Vi trodde han var blitt rammet, slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom», Jes 53:4-5.
Det er legedom for ditt knuste hjerte. Det er fred som kan erstatte din frykt. Alt er ferdig, sier Han som inviterte med seg røveren til paradis. Der er du også velkommen!
Kanskje kjennes livet som en lukket dør. Du kommer ingen vei. Det er stengt. Ser ikke ut til å åpne for deg. Livet kan være det vakreste som finnes, og tidvis det mest utfordrende å hanskes med. Det er som den vakreste soloppgang, men det kan også kjennes som den sureste og kaldeste solnedgang.
I dag er dagen hvor Jesus, for litt over 2000 år siden ofret sitt eget liv. Dagen etter Han hadde spist med svikerne, løgnerne, de selvgode og tvilerne. De fikk alle plass rundt Jesu bord. De fikk alle del i livet Hans. Langfredag er dagen etter Jesus ble sviktet av sin nærmeste venn.
Kanskje livet ditt føles som en evig lang fredag. Alt som kan skje galt, skjer. Alle skuffelser du kan komme i fare for å oppleve, får du slengt rett i fleisen.
Ditt godtroende hjerte har gått fem på, og du kjenner deg totalt tom og lite verdig. Kanskje til og med lite elskbar.
Eller det kan være du nok en gang fikk deg en psykisk knekk. Nå som du endelig trodde at du var blitt robust. Du var helt sikker på at du ville takle motstanden som møtte deg, men neida. En ny tur ned i kjelleren, og du spyr av deg selv.
Mye mulig at din eviglange fredag dreier seg om jobben du ikke fikk. Eller jobben du føler du mislykkes i. Forfremmelsen du var helt sikker på at ble din. Du jobbet så hardt for det, og nå sitter du og føler deg tom og verdiløs.
Eller kanskje er kampen rundt din lange fredag din selvforakt. Gang på gang forsøker du å ta tak i livet ditt, styrke din karakter. Du forbedrer helsa, vil ned i vekt, vil bli sunnere. Men gang på gang mislykkes du. Skuffer deg selv og føler deg så vanvittig svak.
På engelsk så heter langfredag Goodfriday. Det er noe i det navnet som gir håp. Det skjedde noe godt denne fredagen. Noe som går langt over vår forstand.
Vi kan ikke forklare det. Forhenget til templet revnet fra øverst til nederst da Jesus åndet ut. Øverst til nederst! Hvor er logikken? Finnes ikke menneskelig logikk. Mesteren er på et annet level. I vår menneskelig tilkortkommenhet, i vår skam, i vår uro og i vår mislykkethet så kan dette skape en overnaturlig ro i hjertet!
På korset hang Han og snakket med røveren. Gav rom i hjertet for røveren. Det er sånn Han er. Røveren ble med til paradis, og der er du også velkommen.
Fornekter det kjæreste du har? Fornekter din beste venn. Kaster han til løvene. Stiller ikke opp. Forsvarer ikke.
Fornekter at du har kjent Han. Du har fulgt han dag og natt i flere år. Du kjenner hjertet Hans. Du vet smerten Hans. Du vet hva han går gjennom. Allikevel stiller du ikke opp?
Kanskje er du en mer moderne utgave av Peter? Det samfunnet kaller den mislykka typen. Den det overhodet ikke lykkes for. Den som bomma på målet gang på gang. Alle så det. Alle mente noe om det.
Få kjente hjertet ditt, historien din, og skammen fortærte deg nesten, men du valgte å lide i stillhet.
Peters svakhet kan opptre så ulikt. Det kan være at du er den som alltid har fornektet din egen verdi. Ikke turt å tro at du er verdig. Det du bærer med deg i livet er ifølge deg selv, så lite spesielt.
Du fikk aldri skriften på veggen. Det var aldri en gave du følte lå spesielt på ditt hjerte. Du var average. Eller egentlig litt lavere enn middels.
Ellerdet kan være at dine bane i livet ble å innta offerrollen. Du ble den du ble, på grunn av alt du ble påført.
Når det er solskinn kommer håpet ditt smygende, men når skyene entrer er du igjen offeret, fordi det er det enkleste.
Vi har alle vår historie. Vi bærer alle på vår egen tilkortkommenhet på den ene eller andre måten. Vi føler oss uverdige til å bli elsket av Mesteren.
Da er det godt å minnes skjærtorsdag. Dagen før dagen. Hvem spiste Jesus med?
Det var mennesker som deg og meg. Svikere, løgnere, egoister, materialister, tvilere, de usikre, baktalere, de selvgode og de nervøse. Han delte måltid med disse. Delte livet med disse. Delte sorg, glede og smerte, det ekte upolerte livet.
Jesus visste så inderlig godt hva som ventet Han. Jesus visste at Hans beste venn ville forråde Han.
Allikevel ELSKET Jesus Peter.
Han valgte Peter som den første lederen for den kristne kirke. Mannen som forrådte Han på en stygg måte. Mannen som i våre øyne var rimelig mislykka.
Han utvalgte Jesus.
Så til deg (og meg selv) som trenger trøst. Jesus kan bruke det som ingenting er. Han kjenner hjertet ditt. Han ser drømmene dine. Han vil dele måltid med deg – altså livet sitt med deg.
Han er fremtid og håp. Han er trofast, når alt rundt deg rakner. Han er trygghet, når frykten din råder. Han er fred, når uroen tynger hjertet ditt. Han er kraft, når du ikke aner hvordan du skal få dratt kroppen din opp av senga og bort fra Netflix.
