LAVKARBOPIZZA MED BLOMKÅLRIS


De av dere som følger meg på Instagram (juliefossep) eller Facebook (juliefosse) har sett middagen min de to siste dagene. Den har nemlig vært den samme, jeg ble helt hekta!

Jeg tror jeg har fått 10 henvendelser i innboks, så jeg fant ut at jeg rett og slett legger oppskriften her i bloggen. Den er superenkel!

 

Bunnen på pizzaen:

200g mozzarella revet
200g blomkålris
2 store egg

Jeg brukte dette fyllet;

400 g kjøttdeig
3 skiver bacon
Idun orginal tomatsaus
6 plommetomater
6 sjampinjong
2 charlotteløk
250 g mozarellaost (Bruk det du har av ost!)


Fremgangsmåte
;

Bland alle ingrediensene til bunnen godt sammen. Smør det ut på en langpanne med bakepapir! Stek på 220 grader i 20 minutter. Jeg bruker varmluft!

Deretter tar du den ut, legger på fyll og steker 10-15 min til!

Lykke til! 

 

Til deg som bærer tungt



 

«Til deg som kjører et liv
  uten grøfter
  da skulle du ha sett mitt
  forresten
  si ifra om du ser det
  jeg har mistet litt oversikt
  her nede»

(Trygve Skaug)

 

Vet ikke om dette diktet taler til deg, som ikke tør å fortelle sannheten. Eller til deg som tror at livet raser sammen, om du byr på sprekkene i den vakre fasaden din. 

Det berører kanskje deg, som tenker at du er totalt mislykka, om du havner i grøfta? Eller treffer det deg som iherdig forteller alle, at alt alltid er bra. Du ja! Det er deg jeg tenker på!

Til deg vil jeg si noen ord i dag. Slipp taket! Kast maska! Slapp av! Du er ikke alene! Mennesker er uperfekte! Vi er uperfekte. Det uperfekte er perfekt nok! Det er å være menneske!

La meg ta sekken av ryggen din for en bitte liten stund. Pakke ut litt av bagasjen du bærer. Fortelle deg at fasade er tungt, og unødvendig å bære på. Livet er tungt, vi må gjøre det lettere for hverandre!

La meg gi deg vinger, så du kan fly. Vinger, så du kan kjenne at livet er deilig å leve. Gi medvinden mulighet til å løfte deg til nye perspektiv, som setter deg fri fra din egen vellykkethet.

Det er slitsomt å være vellykket 24 timer i døgnet. Hør, min venn! Det er ingen av oss dødelige som klarer det.

Av og til kjører vi fra grøft til grøft. Det er livet i all sin glede og i all sin sorg. I all sin lykke, og i all vår smerte. I det knuste finnes det noe vakkert. I sårbare, åpne hjerter vil legedom finne sted. I velllykka perfekte fasader er det verre. 

Jeg har bydd på mine grøfter de siste dagene. Alt fra behov for å tilgi og bli tilgitt, til tante Sofie og mor Teresa. Det er for en hensikt jeg gjør det. Det er for at vi uperfekte mennesker, sammen kan kjenne oss sterke!

 

 

Føler for mye du, Julie! Stemmer det, stolt av det jeg!

«Hvis jeg sier det mye
  er det fordi jeg føler det mye.
  Og fordi det er viktig for meg at du vet.
  Du er min største kjærlighet»

                                                                      (Silje Gundersen)


Hvordan er det med deg egentlig? Føler du mye? Våkner du glad? Eller drar du deg sørgmodig ut av senga, slentrer deg ut av soverommet trist? Er du en hissigpropp? Sur som bare du kan? Eller våkner du gjennomsnittlig hver morgen? Vet du hvilke følelser som er fremst i ditt hjerte!?

Har du kontakt med følelsene dine?
Vet du hva som trigger og får deg utenfor toleransevinduet ditt?

Om du ikke er sikker, er det verdt å ta en statussjekk. Tenk over det. Det er nyttig! Plutselig ser du ditt eget potensiale i et nytt lys. Skriv ned når følelsene tar deg ut av komfortsonen. Se om du klarer å finne et mønster i reaksjonene dine. Kanskje kan du lære noe nytt om deg selv?

Da jeg ble skilt, for 7år siden jobbet jeg mye med følelsene mine. Vi kjempet alt vi kunne, fordi ekteskapet var noe vi ville få til. Vi fikk faglig hjelp. Om du følger bloggen min, så vet du at vi måtte gi slipp. La meg presisere igjen, at vi fortsatt er gode venner.

Mitt problem var at jeg «led» av snillhet. Var ubrukelig på å sette grenser, for meg selv og mine behov. Det høres snilt ut, men det er ikke snilt, hverken for enn selv eller omgivelsene. Det var spesielt to følelser som herjet i meg på den tiden. Jeg fant symboler på disse, for å få et metaperspektiv. (se meg selv utenfra)

Du forstår nemlig at i tillegg til å være snill, var jeg jo sykt rettferdig og ordentlig. Ingen sjarmerende egenskap, og ganske slitsom å leve med. Dessuten møter du deg selv i døra! 

Preget av læreryrkets mange utfordringer, hvor du skal være nær, være snill og ta tusen valg i løpet av en dag, ble jeg en blanding av Mor Teresa og Tante Sofie fra Kardemomme by. De to damene mesket seg i skjønn forening i «mitt indre team».

Det å finne ut av hvem du er, og hvem du vil skal stå i fronten i ditt liv, er ingen dum idé! Kanskje har du valgt å være Mr.Bean fordi «å face» det sårbare er for tøft?

Vi har alle vår historie, men vi er også MER enn vår historie!

Tante Sofie leder ikke an hos meg i dag. Hun har blitt vant til støv, ustrøkne putetrekk og casual clothes. Svensken vil vel si at hun fortsatt kan slappe litt mer av, senke tempoet og slutte å være så på. Og hun jobber på. Hun gjør det.

Isolasjonen er god for Tante Sofie, for nå har hun ikke noe valg. Tante Sofie øver daglig på å slappe av, og ta livet med ro! Hun får noe utløp i bloggen, og hun vet at hun ikke går foran i toget,  der er Mor Teresa blitt plassert.

Mor Teresa har bestemt seg for at hun vil sette godhet og takknemlighet, som sin høyeste verdi og følelse, fremst i hjertet. Tante Sofie har godtatt at hun leder an.

Mor Teresa jobber iherdig med å ikke være naiv og dumsnill. Og jeg vil si hun stadig gjør fremskritt, selv om hun går på trynet i ny og ne! Isolasjonen har sånn sett vært mer krevende for Mor Therese, fordi hun tenker på alle de sårbare barna hun tar hånd om i sosiallærerjobben sin.

Ok, la meg snart komme til poenget.

Jeg har mange ganger hørt følgende; «Du føler så mye Julie!» «Du er en følelsesperson!» »Du er full av følelser du Julie.» «Nå tenker jeg du ble rørt!» «Nå må vi ikke blande inn følelser her.» «Vi må være profesjonelle og holde følelsene utenfor.» «Vi kan ikke bygge dette på følelser.» «Hent serviett til Julie!» «Å, går det bra?»

Du som har sagt dette har kanskje sagt det i kjærlighet, eller fordi du synes det er søtt. Det har blitt humor. Ja, jeg kan le og grine samtidig. Andre har kanskje sagt det, fordi de får vondt av meg. Noen ser på følelsene, som en svakhet. La meg oppklare noe for deg!

JEG ELSKER FØLELSER!

Elsker det inderlig. Setter det høyt. Takker Gud for at han har gitt meg muligheten, til å kjenne på all den gleden. Selvfølgelig blir sorgen og smerten tyngre, men tenk på gleden da!

Jeg lar meg lett begeistre! Kan bli lykkelig av ei Shellbolle og en kaffekopp, men supertrist av gamle mennesker som strever seg over gangfeltet med rullator. Får frysninger når jeg ser lykken i et barn som knekker lesekoden. Gledestårer kommer, når kreative elever står frem og byr sårbart på sin musikalitet eller kunst. Jeg får ukentlig lyst til å ta med meg barn fra jobb hjem. Fortelle dem at de er unike. Gi dem varme og omsorg. La de aldri mer kjenne seg ensomme! Gråter når tidligere elever oppdaterer meg på fødsler eller «graduation». Betaler lett for en narkoman som drar kortet på butikken uten dekning. Får en sterk nasjonalfølelse i skjønn forening med gåsehud og tårer, når gutta vinner landskamp i fotball.

I all ydmyket. Dette er ikke for å skryte.Det handler om å uttrykke en bevissthet. Jeg er så glad, at jeg er skapt med evnene til å føle! Evnene til å uttrykke de.

Til deg som strever, prøv og slipp det løs! Snakk med en venn som tåler deg, få hjelp til å bli korrigert. Følelser er ikke uttrykk for svakhet. Når du erkjenner at du består av følelser, så lærer du å kjenne deg selv!

Til deg som tenker følelser er et tegn på svakhet. Vokt dine ord. Kanskje andre har sett noe du bør prøve å få øye på?

Mor Teresa sier det så vakkert.

(📸 goalcost)

Ha en nydelig dag! Elsk hverandre! Si det! Føl det! Takk for at du er du! Du er unik!

En skatt på rømmen


«Du er ikke verdiløs

  du er en skatt
  på rømmen
  og det er ikke
  det samme!» 
   (Axel Frønes)

 

Du tror kanskje at du kan rømme fra ditt eget liv? Rømme avsted, fordi ingen vil merke at du ikke er der. Ingen vil savne deg, ingen vil tenke på deg, ingen vil gråte, alt vil være som før.

Du tenker at klasserommet er like fullt, lunsjrommet er like trangt, fotballlaget er like samstemt, uten deg. Du tenker at alt ble bedre, om bare ikke du var der.

Hallo min venn. Det tror du ja! Du kunne ikke tatt mer feil! Du tar så skammelig feil! Hører du det? Du har faktisk aldri i hele ditt liv tatt mer feil! 

Jeg har lyst til å løfte deg opp, riste kjærlighetens glød inn i deg. La deg forstå at du er verdifull for fellesskapet. VERDIFULL! Du er ikke feilvare. Du er ikke verdiløs. Du er en skatt på rømmen! En skatt, hører du? Skatter er unike. Ulik fasong og kulør. De skinner på ulike måter. Du skinner! Vet du det?

Vi har alle en venn. Den vennen er noe av det vakreste Gud har skapt. Vennen vår er definisjonen på kjærlighet. Gjør alt for alle. Gjør alt for å glede alle i sin nærhet. Vennen vår gjør alt med perfeksjon og styrke. Men vennen vår ser det ikke selv. Vennen vår ser ikke sin egen verdi.

Og når vi tenker etter, så har vi møtt mange slike på vår vandring i livet. Mange som kjemper på, for å overbevise seg selv, om at de er gode nok. Ved hjelp av karriere, innsats og materielle verdier, strever de med å akseptere seg selv. Strever med å godta at de er bra nok!

Det er noe av det vondeste å oppleve. Verdifulle skatter på rømmen, som føler seg verdiløse.

Dette er en hjertesak for meg, at DU skal vite, at du er verdifull for fellesskapet! Tro ikke på mennesker som gir deg følelsen av å være verdiløs. Du er unik!

 

«Du er ikke verdiløs
  du er en skatt
  på rømmen
  og det er ikke
  det samme!» 
 (Axel Frønes)

 

Tilgivelse

I går ble jeg intervjuet i Sørlandskirken Arendal, av min gode venn Peter Halltorp. Temaet i intervjuet var tilgivelse, som jeg har skrevet en del om i bloggen min. Jeg deler en personlig opplevelse rundt tilgivelse.

Jeg tror og har erfart, at tilgivelse setter oss mennesker fri! Vi får et bedre liv om vi tilgir de som har påført oss urett, og om vi tilgir oss selv.

Tilgivelse er et valg vi kan ta med viljen vår, og det er helsebringende. Både forskere innenfor filosofien og innenfor psykologien hevder at tilgivelse gir bedre psykisk og fysisk helse.

Valget om tilgivelse er ikke enkelt. Du kan lett tenke at mennesker som har sviktet deg ikke fortjener din tilgivelse. Følelsene våre er så sterke. Hatet kan være stort. Allikevel så er valget om å tilgi den beste medisin. Det vil sette ditt hjerte fri! Hatet vil smelte!

Om du har lyst til å se intervjuet, så ligger det her. Ønsker deg en nydelig uke! Og har du noe uoppgjort, ta tak i det! Ikke bruk opp livet her nede på bitterhet. Velg tilgivelse! Det setter deg fri!

 

 

En sesong som forandrer hjerter?


I dag har jeg lyst til å si noe til deg som er langt nede, på grunn av situasjonen verden befinner seg i. Jeg har lyst til å si «at det vil gå over». Jeg har lyst til å trøste deg som er full av frykt. Fortelle deg at «det vil komme stråler av lys i mørket du befinner deg i!» Og snart vil solen skinne igjen!

Til deg som tviler på at det finnes en Gud når dette skjer, jeg kan personlig trygge deg, han er her. Jeg skal ikke kreve noe av deg. Ville bare fortelle deg, at dette gjør meg trygg. Den vissheten om at han er med selv i dødsskyggens dal. 

Hver høst mister trærne sine blader. De tørker ut, men de står oppreist. Det meste i naturen visner hen, men trærne står og venter på bedre tider.

Vinteren kommer med kulde, og kanskje det er her du kjenner at du er akkurat nå. Det føles som en kulde, som ikke slipper taket. 

Jeg kan oppmuntre deg med å si, at etter vinteren kommer våren, den kommer med håp! Livet vokser frem, knoppene blomstrer  til de vakreste trær og planter. Det kommer til å bli bra!

Jeg har tenkt på noe i denne tiden, hvor enkelte kjenner at alt er vissent. Andre får klaustrofobi av alle råd, restriksjoner og regler. Når plantene visner hen, så trenger de å beskjæres, for en ny vår. Når de beskjæres på rett måte, blomstrer de vakrere, de blir sterkere og mer robuste.

Kanskje er det en slik tid for oss mennesker? En tid hvor vi bør la oss beskjære? Kvitte oss med det som tapper oss for energi og gjør oss svake? Ganske enkelt gjøre opp status.

Hva er verdt å leve for? Hva er verdt å bruke tid på? Hvordan komme i dypere relasjon med skaperen? Kanskje på tide å omprioritere? Grave dypere inn i sjelen? Finne ut av hva som faktisk bevarer vårt hjerte når alt blir bedre! For det vil bli bedre!

Hva er din historie?


Er din historie ikke verdt å snakke høyt om? Er dine avtrykk fulle av skam? Er ord som har formet din historie vonde å si høyt? Preger handlinger fra din fortid, utført av andre, ditt liv og din historie?

Kjenner du at motløsheten innhenter deg, om historien din hadde blitt vist i reprise i offentlighetens rom?

Vi har alle vår historie, vi er preget på hver vår måte, men jeg har lyst til å oppmuntre deg, å si at vi er mer enn vår historie!

Venner i min nærhet har opplevd avvisning fra de ble født. Andre har blitt utsatt for episoder, som har brent seg fast som åpne sår. Vi kjenner alle noen som strever, og som har opplevd livets mørke, og som stadig blir innhentet av dette mørket.

Hvordan kan vi hjelpe mennesker i vår nærhet, med å fortelle de, at de er mer enn sin historie?

Hvordan kan vi rense hverandres åpne sår, slik at de gror? Et sår som er grodd danner ett arr, men et arr gjør ikke vondt. Et arr vil minne oss om hvor vi har vært, og det kan gi oss en drivkraft til å komme oss videre. Hvordan hjelpe hverandre?

Vi mennesker dømmer oss selv hardt. Vi uperfekte, vi som failet, vi som oppnådde knuste drømmer. Mange lever med en totalt vridd selvfølelse, fordi de aldri fikk bekreftet sin verdi de første leveårene, eller fordi de opplevde umenneskelige svik.

Dette blir som et ekko i livet.
Et ekko som innhenter dem hver gang en tung sky eller en storm entrer himmelen.

Jeg kjenner et annet ekko. Et ekko med et annet budskap. Et ekko som ser til hjertet. Et ekko som sier; «Se, jeg gjør alle ting nye!»

Det ekkoet roper ut fra fjellene, fra dalene, fra havet og fra naturens skjønnhet. Det roper ut at du menneske uansett oppvekstvilkår eller levd liv, er unik! Du er verdt noe! Du er mer enn din historie. Du er elsket!

 

 

 

Heiagjeng

«Du ser så mye
i meg
som ikke finnes
hvis
 ikke du ser det!»
                      (Trygve Skaug)


Vi trenger alle en heiagjeng. Noen utvalgte som ser det vakre i oss, det som vi ikke klarer å se selv! En gjeng som sitter på tribunen, og skriker seg hese av beundring og kjærlighet!

En heiagjengleder som leder de andre i et kjærlighetsbrøl, og som ser hjertet ditt. Det vakre, varme, skjøre, sårbare hjertet, som du så inderlig skulle ønske at hele verden så! Vi trenger alle en som tar bindet fra våre egne øyne.

For verden ser bare seg selv! Og i kampen mot tilværelsen, blir du selv et offer i sammenligningen. Du stempler deg selv som feilvare. Ikke god nok. Ikke tøff nok. Uten suksess. Bakerst i rekka. Uperfekt. 

Så visker heiagjenglederen deg på nytt i øret, at det uperfekte er perfekt. Hun visker at når du står bakerst i rekka, da er du sterk, og den eneste med ryggen fri! Heiagjenglederen ser det du ikke lenger trodde fantes der. 

Hvem sin heiagjengleder er du?

Mitt liv med oppturer og nedturer hadde vært helt umulig uten min heiagjeng. De har reddet meg. Et sønderknust, fortapt og mislykka hjerte. De så skjønnhet og godhet, der jeg kun så det uperfekte! Du skal ikke kimse av heiagjenger. Du skal heller ikke kimse av din rolle i gjengen!

 

UPERFEKT – PERFEKT

«Det er vilt
 perfekt
 å være
 uperfekt»

Hvilke nydelige ord, formet til en sannhet. En sannhet vi trenger å høre!
Kjære leser, det er helt perfekt å være uperfekt!

Takk for de frigjørende ordene Axel Frønes!

Det er nemlig det som er med oss mennesker, vi er uperfekte hele gjengen.  Hadde en samtale med en på min alder i går, vi snakket om at vi merker at vi blir eldre både på den ene og den andre måten. Alt forfaller 😂, men det er livet, det deilige livet vi lever! Det uperfekte, perfekte livet.

Når min aller første skoleklasse, som jeg fulgte i Oslo fra jeg var 22år, er ferdig utdannede leger og psykologer. Når de venter barn nummer tre, da skjønner jeg at tiden har gått. Jeg befinner meg i kategorien voksen! Det som er fint med nettopp det faktum å være voksen, er at vi ser livet i et annet perspektiv!

I ungdomstida går vi ofte og føler oss som feilvare. «Om vi bare hadde fått fikset på det og det, da hadde alt vært perfekt!»

I voksen alder skjønner du at det var så bortkastet, all den energien du brukte på å ville endre det uperfekte. Det uperfekte er jo helt genialt, det er ekte!


I dag slår jeg et slag for 
det uperfekte perfekte! Jeg slår et slag for deg og meg, for å klare å stå bakerst og foran i rekka! Slår et slag for å fortelle deg at du er unik fordi du er du! Uperfekt – perfekt!

Bakerst i rekka?

«Du,
du som alltid blir sett på
som den bakerste i rekka,
har du tenkt på
at du er den eneste
som helt sikkert har ryggen fri

Dette lille diktet synes jeg var nydelig! «Å ha ryggen fri». Hva tenker du om det?

Har du ryggen fri?

Kjenner du deg igjen i dette diktet skrevet av Axel Frønes? Stemmer dette med din oppfatning av deg selv?

Du har alltid følt deg bakerst i rekka. Har aldri vært den smarteste, ei heller peneste, mest talentfulle, den som er best likt eller den som er mest populær hos motsatt kjønn.

Kanskje opplever du at ingen riktig forstår deg, ser hvem du egentlig er. Ingen ser ordentlig hvilken rikdom ditt hjerte besitter. Andre har satt deg i skyggen, de har hatt mer enn nok med å fremme seg selv. 

Du er vant til å stå bakerst i rekka. Du har innfunnet deg med din posisjon. Lært deg dine strategier for å godta det.

Kanskje handler det om at du har akseptert deg selv som god nok. Kanskje har livet ditt blitt bygd på en trygg grunnmur hvor du hele tiden har visst at posisjon i rekka er ubetydelig.

Til deg har jeg lyst til å si at jeg elsker den du er! DU ER SÅ VIKTIG!

Vil samtidig gi deg et lærerperspektiv på «bakerst i rekka». Om du er alene som lærer med 15-20 barn og skal forflytte deg fra A til Å. Vet du hvem vi lærere stiller bakerst i rekka? 

De vi kan stole på. De vi vet at holder ord. De som bryr seg om fellesskapet og forstår hva samhold er.

Til deg som alltid står foran i rekka. Reflekter over hvorfor du har et behov, for å alltid være «fuss»! Kanskje på tide å gi noen din plass? På tide å rykke bakover i rekka og se om du fortsatt er trygg på den du er!