«Du,
du som alltid blir sett på
som den bakerste i rekka,
har du tenkt på
at du er den eneste
som helt sikkert har ryggen fri.»
Dette lille diktet synes jeg var nydelig! «Å ha ryggen fri». Hva tenker du om det?
Har du ryggen fri?
Kjenner du deg igjen i dette diktet skrevet av Axel Frønes? Stemmer dette med din oppfatning av deg selv?
Du har alltid følt deg bakerst i rekka. Har aldri vært den smarteste, ei heller peneste, mest talentfulle, den som er best likt eller den som er mest populær hos motsatt kjønn.
Kanskje opplever du at ingen riktig forstår deg, ser hvem du egentlig er. Ingen ser ordentlig hvilken rikdom ditt hjerte besitter. Andre har satt deg i skyggen, de har hatt mer enn nok med å fremme seg selv.
Du er vant til å stå bakerst i rekka. Du har innfunnet deg med din posisjon. Lært deg dine strategier for å godta det.
Kanskje handler det om at du har akseptert deg selv som god nok. Kanskje har livet ditt blitt bygd på en trygg grunnmur hvor du hele tiden har visst at posisjon i rekka er ubetydelig.
Til deg har jeg lyst til å si at jeg elsker den du er! DU ER SÅ VIKTIG!
Vil samtidig gi deg et lærerperspektiv på «bakerst i rekka». Om du er alene som lærer med 15-20 barn og skal forflytte deg fra A til Å. Vet du hvem vi lærere stiller bakerst i rekka?
De vi kan stole på. De vi vet at holder ord. De som bryr seg om fellesskapet og forstår hva samhold er.
Til deg som alltid står foran i rekka. Reflekter over hvorfor du har et behov, for å alltid være «fuss»! Kanskje på tide å gi noen din plass? På tide å rykke bakover i rekka og se om du fortsatt er trygg på den du er!
