Vær snill med deg selv

I dag må du snakke med deg selv! Omfavn deg selv litt. Vær litt snill. Det er fredag, du fortjener det!

»Hei selv, i dag skal jeg være snill. Jeg skal fortelle deg at jeg er bra nok, og at motgangen jeg står i vil gå over. Kjære selv, ikke mist motet. Koronaen skal ikke vinne. 

Jeg skal ta grep over negative tanker som prøver å ødelegge meg. Jeg skal kneble tankene som prøver å trykke meg ned, de som prøver å snike seg inn overalt, de som forteller meg at jeg ikke noen gang vil bli god nok.

Jeg tar grep. Denne kroppen her skal jeg leve i til jeg blir gammel og grå. Rynkene forteller en historie, om livet. Livet er jo vakkert. I hvertfall veldig ofte!

Kjære selv, jeg er god nok. Skapt for en hensikt. Skapt til å elske og bli elsket. Det holder lenge det! Jeg er mer enn god nok! Så da vet du det kjære selvet!»

Har du pussa opp?


«Har du pussa opp?», sa han med et smil rundt munnen. Jeg brøt ut i latter, da jeg tenkte, at han så at jeg hadde «sparklet» over kvisene en 44 åring definitivt ikke skal ha! 😂

Svarte selvfølgelig, ja vi pusser opp, men at jeg måtte innrømme at det var svensken som er sjefen for det! Sønn av en malermester.

«Julie, jeg mente at du var fin!»

Neste dag lød det «Nytt fint antrekk!», med den samme herlige latteren. «Ja, altså ikke meg», sier vedkommende og gliser.

Kan du tenke deg noe finere enn mennesker som oppmuntrer. Mennesker som ser deg, en tung regnværsdag. Mennesker som skinner, med de vakreste strålene, inn i hjertet ditt.

Jeg er heldig. Jeg har mange av disse menneskene på min arbeidsplass.

Du kan utgjøre en forskjell for de du møter. Gå på jakt etter det fine i din verden. Det er mye vakkert der ute.

 

 

Sterke sammen

 


Følelsen av å kjenne seg «sterke sammen», er en ubeskrivelig og herlig tilstand. Noe av det vakreste som finnes. 

Problemer blir små. Ondskapens høye fjell, bestiger man, med godhet og klokskap.

Utfordringer blir enklere sammen. Perspektivet utvides. Kunnskapen øker. Valgene blir lettere. Motgangen mindre.

Å være sterke sammen er en nødvendighet når livet møter deg i døra, eller når arbeidsoppgavene drukner deg i motløshet.

Fellesskap er noe av det vakreste som er skapt. I det du kjenner på følelsen av å høre til, og at noen «har ryggen din», da skjønner du at du er skapt til nettopp dette; «Å elske og bli elsket.»

I dag er oppmuntringen nettopp det! Gå ut og «elsk» din verden. Blås liv i mennesker, som trenger en «touch» av din varme. Du kan bety hele forskjellen for et menneske. Ikke se smått på det du har. Du er unik!

Du er et kunstverk – du er en orginal


Vi trenger alle å høre at vi er ønsket, elsket og betydningsfulle for noen i vår verden.

Hvordan skal vi hjelpe hverandre til å få denne stabile grunnmuren i livet, at vi faktisk forstår at vi er gode nok.

Det uperfekte menneske med flekker og bretta kanter er mer enn godt nok. Vi tenker det alle, vi er rause mot hverandre, men kriger mot vår egen mislykkethet.

Kanskje tid for å starte en mer frigjørende tale. Sette ord på det som kan være nært og kleint å si. Tørre å by på det som virkelig varmer et annet hjerte.

Korona krever. Det koster. Folk strever. Det knuser drømmer, men det gir tid til å drømme nye drømmer. Det gir rom for ettertanke og tid til å sette ord på det vi alle trenger å høre.

Personlig trenger jeg å oppleve at jeg er ønsket. Hva trenger du? Hvordan gir du andre mennesker følelsen av å være ønsket eller elsket.

 

Ikke snakk om kropp kjære tenåringsmor og far


Ikke snakk om hvor stygg kroppen din er. Hvor mye valker eller rynker du har. Ikke snakk om kilo du må ned eller kilo du har gått opp.

Hvorfor?

Gi barna dine et annet fokus. Hva vil du at de skal fylle sine tanker med. Greit at du jobber på å selv nå et mål. Kropp er viktig i helsesammenheng.

MEN kropp kan også bli fryktelig for den psykiske helsa. «Mislykka kropp» blir ofte omgjort til tunge tanker og følelsen av å ikke være god nok.

Selvsagt skal vi som foreldre fremme en sunn livsstil. En normal livsstil, med moderat inntak av sukker og karbohydrater. 

MEN pass på å gjøre det med det rette fokuset og den rette drivkraften. Fokuset på å leve lenge. På hva det gjør med organer. Fokuset på helse og bevegelse, og fokus på lykkehormonet som kommer i sving når vi er i aktivitet. Ikke fokus på hvordan vi tar oss ut for resten av verden. 

Verden ser innover. Den ser ikke deg. Du og jeg skal leve med oss selv. Alene. Inni våre egne hoder. Vi må velge tankene og fokuset med omhu! Du har dyrebart materiale du former, velg med et kjærlig og stort hjerte hva du fyller det med.

 

 

Bedre med en time i Drammen


Det var enkelte av kollegaene mine som prøvde seg på; «Bedre med en dram i timen, enn en time i Drammen.»

Gutter, dere kunne ikke tatt mer feil. Nå er jeg vel hjemme på Sørlandet, men elvebyen Drammen har virkelig fått en «glow-up», som ungdommen kaller det. Byen er utrolig fin. Og det er nesten vondt å reise derfra

Dagen i dag leverte også på alle måter. Besøkte kirka jeg gikk i fra jeg var 1-19 år🤘🏽 Det var fantastisk.

 

Endte på Drammens beste pizzarestaurant. Ingenting var endret. Fargene, smaken og venterundstykkene var de samme.

 Turen hjem farget Skaperen himmelen i de vakreste farger.

Vi var alle enige om at vi var heldige som hadde hverandre. Familie, det vakreste Gud har skapt.

Drammen i mitt hjerte


I dag får du en bildekavalkade. Jeg svever på en sky. Denne helgen har vekket liv i tusen minner, og jeg er så ubeskrivelig takknemlig for livet, og menneskene jeg har rundt meg!

Første huset jeg bodde i. Skaugumveien. Her lærte jeg å gå! Her satt jeg også tunga fast i rekkverket, det var en kald vinterdag, jeg var nysgjerrig på livet.

Første skolen jeg gikk på. Her gikk jeg fra 1.-4.klasse. Solberg skole. Hver morgen sang vi «Herregud ditt dyre navn og ære», deretter ba vi Fadervår.

Andre huset jeg bodde i. Bergåsveien. Her fikk jeg min første husarrest.

Karidammen, her badet vi ofte på kvelden, på varme soldager.

Her var det kiosk da jeg var liten. Kiosken het Alvilde. Her fikk du 20 salte drops for 2 tomflasker.

Her er det siste huset vi bodde i. Skolebråtan. Mulig at det var her jeg fikk mitt første kyss. Det var iallefall her tenåringsoppgjøret ble tatt.

Her var det godiskiosk, og her jobbet jeg hver mandag fra jeg var 13 til jeg var 18. Kiosen het Ronnys. På den tiden kostet en 10pkn Prince 21kr, en 20 pkn 39,90 og en Petterøes nr 3, 64,90kr. Hilsen en som er over middels ødelagt i hjernen av tall, tall som fester seg og ikke forsvinner.

Her gikk jeg på ungdomsskole. (Svensedammen.) Og opplevde mye som er verdt å skrive om. Opplevde å få vakre skrevne lapper i lomma, som snudde verden opp ned. Kan enda fremkalle den euforiske følelsen.

Her gikk jeg på videregående. Den gang het det Drammen gymnas, og løpetreneren til SIF var gymlæreren. Hadde forøvrig en FANTASTISK norsk og historielærer som het Torgeir Thunshelle.

På denne cafeén; Picasso, har jeg utallige gode minner fra ungdomstiden. Mye varme følelser.

Gårsdagen var, som dere ser, magisk! Våre skjønne Hasseløyvenner disket opp med skjønne kaker og nydelig vennskap. Mennesker som har betydd og betyr MYE i livet mitt!

Kvelden endte her. Stallbiffen hadde vi ikke spist på 25år, men den leverte. Interiøret var likt og «venterundstykkene» smakte fortsatt magisk. Nå skal vi snart ned til en lang og god frokost! 

Drammen here we come


I dag skal jeg til stedet jeg vokste opp. Stedet jeg lærte å gå, gikk på skole og fikk mitt første kyss! 😂🤘🏽

Drammen i mitt hjerte.

Noen kollegaer prøvde seg på «hullet i E-18», men de kan bare glemme det. Jeg elsker den byen, og alle gode minner den bærer med seg.

Vi barna gav mamma turen til Drammen i 70-årsdag gave. Fattern, hennes bedre halvdel, er selvsagt også med. Vi fant ut at vi 5 ikke hadde vært på tur bare oss, siden alle vi barna bodde hjemme. Begynner å bli 25 år siden. 

Mission med turen er skravling, mat, kos, se på gamle steder vi har bodd, besøke faste stamcafeér og restauranter. I tillegg skal vi besøke skjønne venner og gamle kirka vår.

Kan du tenke deg noe koseligere??

For deg som kjenner Drammen så kan jeg nevne lunsj på Picasso, middag på Stallen, Filadelfia Drammen og Lizzis.

Helga blir perfekt.

Sove på hotell i Drammen blir første gang jeg gjør, men det er jo sykt gøy å gjøre noe man aldri har gjort før! 😂🤘🏽

 

Hasj for et par hundrelapper


Drøy overskrift i dag. Som sosiallærer samarbeider jeg tett med forebyggende avdeling for rus, psykisk helse og selvsagt politiet. Og i dag har jeg bare lyst til å vekke deg litt kjære mamma og pappa.

Hasj er billig. Det er tilgjengelig, og barnet ditt, som er nysgjerrig på å prøve ut rusmidler, vet hvor de får tak i det.

I dag går oppfordringen min ut på; «å følge med på hva som går inn og ut av kortet til ditt barn.»

Er det ukjente mottakere på vipps. Har barnet ditt plutselig penger du ikke helt skjønner hvor kommer fra. Kommer det faste summer fra enkelte venner? Vippser ditt barn like summer til noen spesielle?

Kanskje er dette overhodet ikke en bekymring du har for ditt barn, og da må du bare se bort fra rådene. Men om du er bekymret, kan dette kanskje være til hjelp.

Følg med på kontoen. Sjekk jakker, mobilcover, sekker og bagger.

Fortell barnet ditt at du gjør det, for å rydde, og ikke vær fremme med pekefingeren. Pekefinger fungerer dårlig for de unge som vokser opp i dag.

1/6 av alle ungdommer som prøver hasj blir avhengig. Debutalder er 19 år, men det er selvsagt noen som prøver det ut tidligere. La oss beskytte de for ALT DET ER VERDT frem til de er myndige, og vi har mindre å si.

Er du bekymret for at barnet ditt er ruset på Cannabis kan du se etter følgende tegn; forstørrede pupiller, røde og «glassaktige» øyne og treg reaksjonstid på stimuli. De vil få en søt lukt i klærne, og du kan oppleve at de opptrer fnisete, med usammenhengende tale og endring i stemmeleiet.

Tegn du kan se når de har brukt det over en lang periode, kan være at de strever med konsentrasjon, og med å holde på interesser. Hasjen stjeler livet. Hjernens utvikling hemmes, og dette kan merkes gjennom språket, dersom det er hyppig bruk over mange år.

Jeg brenner for at vi som foreldre skal «elske frem» gode valg. Snakk med ungene, være tilgjengelig og nærværende.
Du er en viktig brikke! 

 

 

 

Ungdommen din er sjanseløs uten deg


I dag handler rådet mitt om skjerm og livet på nett. Kanskje sitter du nå og irriterer deg over at jeg tror jeg vet alt. I all ydmyk, det gjør jeg IKKE!!! Og liker du ikke rådene, så glem de.

Må bare nevne at jeg har fått mye respons på Tik Tok artikkel som ble trykket i flere aviser, og som ble til et intervju på Sørlandssendinga.

Det var ærlig talt litt stress, men det er jo litt tøft å stå for noe i dagens samfunn. Kan allikevel melde om mye positiv respons, og mange nye grenser som er satt. Da er det verdt kampen.

Jeg har en genuin tro på oss foreldre og vår rolle. Og jeg klarer ikke være stille om det. Det er viktig at du ikke ser smått på din oppgave. Du kan nemlig bety hele forskjellen for ditt barn.

Kanskje føler du deg «utgått på dato», men det er helt ok. Vi foreldre skal fylle «den kleine rollen», den tilhører oss. Vi har regien på den, og kan spille den til fulle med masse kjærlighet og omfavnende grenser!

Rådet i dag er; «ta alle skjermer ut av rommet når barnet skal sove.» Du tenker at det ikke er så nøye, men det ER NØYE. Det kan være skrekkelig avgjørende for ditt barn.

Vet du at nesten halvparten av alle norske 13-18 åringer har sett porno på nett, og andelen er betydelig større blant gutter enn jenter.

Vet du at dette gir ungdommene et totalt galt bilde av virkeligheten? Det skapes et press grunnet en råtten fantasiverden. En verden hvor kvinnene blir dopet ned for å ikke svime av under innspilling. En verden som gjør overgrep naturlig. Hvem vil ikke beskytte barnet sitt for det.

Ikke nok med det, men ungdommene får et inntrykk av at seksuell debut er forventet og naturlig i tidlig alder, hvilket IKKE stemmer med virkeligheten.

Kampen om skjermen er bra å ta så tidlig som mulig. Den kan være tøff, men det er helt klart en beskyttende faktor for ditt barn.