ELSK HVERANDRE – ferdig snakka!

«Elsk hverandre!»

Livet gir og livet tar, og midt i hverdagen prøver vi alle febrilsk å holde oss oppreist. Vi holder ut, vi kjemper på!

Tidvis «driver vi» familier, og hverdagen blir et puslespill fra morgen til kveld. I alt stresset glemmer vi å stoppe opp.

Vi glemmer å uttrykke at «vi elsker!»

Vi trenger hverandre alle sammen. Vi trenger å elske og å bli elsket! Vi må tåle hverandre. Vi må tåle stillhet, rutiner og det enkle liv, hvor saker er ferdig snakka.

Det er kjærlighet, det er livet, det jordnære, EKTE, usminka, avslappende og gode livet!


 Trygve Skaug er god på å få sagt det!

📷 Trygve Skaug sin insta


Ønsker dere alle en nydelig lørdag! Fortell mennesker rundt deg at de betyr noe for deg! Vi mennesker trenger det!

Hvor gikk det galt for oss foreldre?

I 1983 da jeg begynte på skolen, sto vi rake i ryggen ved siden av pulten. Hver morgen i den kommunale skole med hendene foldet, sang vi av full hals; «Herregud ditt dyrenavn og ære!»

Respekten for de voksne var stor. Lydighet var et fremelsket karaktertrekk. Ikke lydighet tuftet på autoritære voksne, men lydighet med respekt, trygghet og varme. Lydighet som er viktig, for å få et samfunn til å fungere.

«Mot i brystet, vett i pannen… Tåle slit og tåle sludd og tåle frost og varme, slike jenter det vil gamle Norge ha.»

Vi sang det av full hals. «Tåle slit og tåle sludd og tåle frost og varme.» Vi trengte gløden da vi i bitende kulde plukket søppel på Drammen travbane, til inntekt for RS gruppen. Vi gikk i timesvis, uansett vær! Vi tålte slit og sludd. Den 43 år gamle leggen har ennå arr av en glassbrodden, som skjærte seg inn i huden. Vi tålte det, fikset det lett med et plaster!

«Hold nå takten der! ….La dem se vi er av rette slag! … av den skal fremtidskrefter vokse … La dem se vi er av rette slag!»

Vi arbeidet dugnad med stolthet og ære for turnklubben! Vi gjorde travbanen fin! Et godt stykke arbeid skapte karakter i oss, vi var stolte, trøtte, svette og innsatsen gav oss identitet.

Vi fikk ikke mødrene våre til å selge dopapir, sokker, karameller og påskeliljer på Facebook. Neida, vi jobbet sammen! Vi fikk arbeidsmoralen inn med morsmelka. Facebook fantes ikke. Ei Netflix. Alternativet til avslapping var trim for eldre kl.17.00 på NRK 1. Ordet sliten eksisterte ikke før du var 70 år!

«Øve, øve, jevnt og trutt og tappert, det er tingen, alltid bedre! Om og om og om igjen! Født som mester, født som helt, å nei, det ble da ingen. Mot og kraft det vinnes litt og litt om senn.»

Vi ble ikke rost til skyene av prestasjonene våre. Generasjon prestasjon fantes ikke da. Vi var savnet på troppen, vi var viktig for laget! For å mestre måtte vi øve, vi måtte feile, vi måtte tørre å falle, om og om igjen, vi fikk lov å falle! Vi ble utholdende! 

Vi ble ikke pakket inn i bobleplast! Vi hadde ikke noe sikringsnett. Spedbarnsbaggen ble plassert bak i stasjonsvogna på Volvoene.

Mot, kraft, heder og ære handlet om de gode karakteregenskaper vi ville ha. Vi gikk hit, syklet ditt, hadde løpestafetter i gata om kveldene. Det var samhold, trygghet og kjærlighet på tvers av alder.

«Ta nå muntert i! Intet fuskeri! Er da ikke vi   mor Norges børn! Vi skal lære, vi skal øve, vi skal krefter vinne, krefter som kan holde ut en alvorstørn.»

1983 sang jeg verset av full hals på Solberg barneskole! Nå drømmer jeg om at den unge generasjon i 2020 skal skjønne verdien av å lære, å øve og å holde ut! Til å med se verdien av «å gå på tryne», og reise seg igjen!

Sannelig har jeg personlig trengt disse kreftene jeg memorerte! Når livet har gitt meg motvind, når jeg har trengt å holde ut en alvorstørn! Ja, da er det godt å ha tålt slit, sludd, frost og varme.

Vi som ble født på 70 og 80 tallet fikk det inn med morsmelka og melkesyra! Hvor mistet vi dette på veien? Hvor gikk det galt? Hva skjedde?

Jeg lurer..


 

Er vi en håpløs foreldregenerasjon?

Refleksjoner fra en lærer, sosialpedagogisk rådgiver og tenåringsmamma;


Vi snakker mye om robuste barn og ungdom. Barn som må tåle livet. Barn som skal få en sterk psykisk helse.
Barn som skal takle motgang og tunge tak.

Barn som skal rustes for fremtiden. Barn som skal fungere sosialt i samspill med andre. Vi ønsker mindre fokus på psykisk uhelse, diagnoser og drop outs.

ALLIKEVEL VIRKER DET SOM VI FORELDRE GÅR I BLINDE! ELLER?

Vi pakker barna inn i bobleplast. Vi beskytter de fra alt ondt. Vi slenger ut en tjukkas under dem i det de er på vei til å falle. Barna våre faller ikke. Vi har alltid et redningsnett. Vi kjører, henter, bringer og ringer.

Vi roser deres prestasjoner. Vi snakker stolt om alt de får til. Vi klapper begeistret når de kommer videre på auditioner, sonelag og kretslag. Vi elsker medgangen og medvinden barna får.

Vi elsker når de presterer, når de når sitt potensiale! Vi lar de gå på alt de vil av aktiviteter, betaler i tusenvis så de får maks ut av barndommen. Barna skal ikke kjede seg! De skal ha alle muligheter åpne, med det rette utstyret selvsagt!

Apper og dataspill installerer vi. Ser gjennom fingrene med aldersgrenser. Alle andre godtar det jo. Barna hevder at de takler det og vi godtar det. Vi betaler i dyre dommer for oppgraderinger og de nyeste versjoner av spill.

Grensene setter vi, men i tett samarbeid med barna. Behagelige grenser for barna og oss. Kampen om tilværelsen i en stressende hverdag. Vi drar oss i håret og lurer på hvor de får det stygge språket fra. Henvender oss til foreldregruppen og setter inn tiltak. Er vi blinde? Er vi naive? 

Vi tilrettelegger så ingen skal kaste et viskelær på barna våre i timen. De skal for all del ikke oppleve den salgs krenkelser. Vi er raskt på tråden om uretten har nådd vårt barn. Gjør vi livet deres for alvorlig?

Vi henter de på skolen når sekken er full av bøker. De skal ikke bli slitne! Vi lager kakao når leksemengden er tung. De skal ikke kjede seg! Vi kjører de til skolen når det regner. Barna våre skal oppleve støtte!

Vi tilrettelegger måltider. Lager lekre nister med 5 grønne. Om barna ikke liker de grønne, er sjokolade «innpakket som energibarer» en nydelig erstatning! 

Vi lager salat, paprika, agurk, tomat i ulike skåler, slik at barna ikke kommer i kontakt med noe de ikke liker. Vi har fokus på at de skal ha en god opplevelse rundt matbordet. Vi premierer når fisken er spist opp!

 

BARNA VÅRE

Vi elsker dem så høyt. Så inderlig høyt. Høyere enn høyest. Opp til himmelen og tilbake. De er jo barna våre. 

ER VI BLITT EN HÅPLØS GJENG, FULL AV MISFORSTÅTT KJÆRLIGHET? JEG BARE LURER…

Stresse mindre

 


«
Life is what happens when you’re busy making other plans.» 
– John Lennon

Askeonsdag, tid for refleksjon. Kanskje droppe noe? Avstå fra noe? Restarte noe?

Vet ikke med deg, men jeg har bestemt meg for å nyte hver dag av livet! Jeg har tenkt til å stresse mindre! Du tenker kanskje for en klisje! Det er greit! Jeg tåler klisje! Og jeg har tenkt til å gjøre noe med klisjeen!

Jeg vil se mulighetene i hver dag! Se det vakre i øyeblikkene jeg opplever! Være takknemlig for at jeg lever!

Tenne lys hver morgen, lese gode ord med kidza. Fyre i peisen hver ettermiddag! Jobbe så samvittigheten er god, men legge «flink pike syndromet» vekk.

Lage gode middager som tilrettelegger for den gode samtalen. Ha sosiale kosestunder med kidza før de legger seg! Dette er det avstressende livet for meg. Være med de jeg elsker høyest. 

Stress ødelegger hjernen, det ødelegger familier, det ødelegger humøret, stress ødelegger livet generelt. Valget mitt er egentlig sykt enkelt!

Har du en plan? Hva vil du fokusere på? Del gjerne i kommentarfeltet, så kan vi inspirere hverandre! ♥️🤞🏽

 

Optimist ♥️ Jahn Teigen

📷nrk.no

 

En hyllest vil jeg gi til deg, Jahn Teigen.
70 år fikk vi følge deg på vegen!
Mil etter mil, rakk din kjærlighet ut i Norges land.
En nasjonalskatt har kommet hjem til hvilens vann.

Jan Teigen var et forbilde for oss nordmenn.
Evig optimist, folkelig og en kreativ kunstnervenn.

Da jeg fikk beskjeden på jobb i dag, ble jeg trist og budskapet berørte  mitt hjerte.
Jeg sender varme tanker til de som kjente han personlig, og nå sitter med stor sorg og smerte.

 

 

Forandre hjertet


Vet ikke med deg, men fetetirsdag skaper lykkefølelse i meg! Hører ordet, og tenker spontant; ikke noe problem! I dag er dagen for å feite seg opp! Feite seg opp før askeonsdag, faste, refleksjonsstart eller kanskje restart?! 

Tilbake til innlegget mitt fra i går «blåmandag». Har lyst til å dele en tanke med deg.

Om du er som meg, så kan du ofte når du havner i tunge og vanskelige situasjoner, tenke og håpe at omstendigheter og livet rundt deg skal endres. Det vanskelige bør fikses! Det bør ta slutt! Livet MÅ endre seg!

Kan det være at vi må snu det hele på hodet? Tenke nytt? Tenke at det er hjertet vårt som må justeres? 

Kanskje situasjonen rundt oss ikke endres, fordi det er hjertet vårt som trenger å forandres?

En litt vond tanke. En smertefull erkjennelse, men dog verdt å reflektere over! Ha en deilig dag!

 

 

BLÅMANDAG – før fetetirsdag og askeonsdag

I dag er det blåmandag! Blåmandag er dagen etter fastelavnssøndag! Den er to dager før den vestkirkelige kristne fastetiden begynner.

Etter blåmandag kommer fetetirsdag og deretter askeonsdag. Askeonsdag starter den 40 dager lange fasten, som varer frem til påske. Fasten er satt til 40 dager, til minne om da Jesus var i ørkenen i 40 dager.

Du som leser bloggen lurer kanskje på hva jeg vil med denne kirkehistorien. 😂🤞🏽Ok, følg med – dette vil jeg;

Jeg vil oppmuntre deg! Oppmuntre deg til å bruke tid til refleksjon over noen småting i livet ditt! Du trenger ikke bry deg om fasten, men bry deg om ditt eget liv! Vi får alle utdelt 24 timer i døgnet. Noe krever mye av vår energi. Er du bevisst på hva? Er du er offer for tidstyver i ditt eget liv? Eller tar du kontroll over tiden du får utdelt? 

Er det noe i ditt liv som river deg ned? Er det noe som tapper deg for krefter? Er det noe du bruker tid på som er destruktivt for ditt hjerte? Er det noen mennesker du bruker mye energi på, som bare trykker deg ned?

Jeg vil oppmuntre deg til å ta en sjekk, og gjøre opp en status!

Kanskje bruker du for mye tid på deg selv? Kanskje dreier livet seg om å se bra ut, spise riktig og trene riktig? Kanskje er livet tomt?

Eller er jobben blitt ditt alt? Det fyller tankene dine fra morgen til kveld. Det suger all energi ut av deg? Kanskje er livet bare blitt stress?

Kan det være at livet du lever kun betyr noe om det blir publisert? Har sosiale medier tatt overhånd? Styrer likes og følgere humøret ditt? Kanskje er hele livet blitt det sterke og vonde språklige virkemiddelet sammenligning?

 

Vi mennesker trenger av og til å gjøre en energijustering og ta en restart! Det kan innebære nye valg og prioriteringer! Disse prioriteringene kan være gull verdt! Lykke til med dine nye valg! Jeg har en plan for mitt! ☀️

 

 

 

Hvil deg litt …

Kjære leser

Hvil deg litt.Glem alt strev. Alt du må gjøre. Alt som skal ryddes, renskes, vaskes, kastes og stables. Glem det for en stund.

Hvil tankene litt. Glem alt du ikke får til. Alt du ikke er. Glem alt du aldri noen gang kommer til å bli. Glem det for en stund.

Hvil følelsene litt. Glem det som er vondt. Det som kan skje. Ikke bruk energien på å bekymre deg. Glem det for en stund.

Lev akkurat nå. Lev i nuet, på en søndag. Grip dagen! Grip øyeblikkene på hviledagen din!  Du har fått den for en grunn. 

 

Livet på sosiale medier

📷 «be amazing»


Dette bildet beskriver livet på sosiale medier ganske bra. Vi fremstår selvsagt med den polerte siden for «vår verden.» Og kanskje er ikke det så rart? Kanskje er det faktisk helt naturlig?

Jeg tenker at vi mennesker vet dette! Vi vet at livet gir og livet tar! Vi vet at livet kan være brutalt og tungt. Vi vet at det finnes en bakside!

Sosiale medier slo for alvor gjennom i Norge for ca 13 år siden. Vi har brukt mange år på å la oss provosere over «den perfekte verden» der ute.

Kanskje på tide å bruke energien på noe annet? Vi vet det jo. Vi vet at livet er mer enn en polert forside. Vi vet at det finnes en bakside. Vi vet at det eksisterer nok av filter og programmer som gjør oss vakre.

Spør du meg er ungdommer i dag ganske våkne på dette! De omtaler det livet «som fake», og mange gidder ikke å la seg påvirke! Kanskje er det verre med den «unge voksne generasjonen»?

Sosiale medier er kommet for å bli. La oss bruke det positivt! Vi har jo en utrolig mulighet, til å spre godhet til vår omverden.

Samtidig er dette livet selvsagt sammensatt! En bønn fra et sosiallærerhjerte, er å beskytte barna fra sosiale medier. Følg anbefalte aldersgrenser og involver deg i barnas digitale liv! Gi barna regler for skjermtid. De trenger å leke, være fysisk aktive og slappe av uten skjerm!

Til deg som er ung, velg hvem og hva du vil følge på sosiale medier! Du velger hvem du vil at skal påvirke ditt liv.

Slik man reder, slik ligger man…

Ordtaket slik man reder, slik ligger man er et godt ordtak for å ansvarliggjøre en generasjon. Et godt ordtak som gir oss voksne en forklaring på hvordan vi skapte generasjon prestasjon. Hva kunne vi forvente? En hel generasjon er oppdratt på ros av prestasjoner. Det er klart det er slik de måler sin verdi!

Slik man reder, slik ligger man. Vi vet det. Normene for samfunnet. Hva vi bør gjøre og ikke gjøre. Hva vi bør si og ikke bør si. Hvilke valg vi bør ta og ikke bør ta.

Vi vet det så inderlig vel, helt til vi sitter der, og uretten har rammet oss selv.

I justeringene ånd kan vi medvandrere oppklare hverandres øyne, med å uttrykke «slik du reder, slik ligger du!» Og i enkelte øyeblikk kan det godt oppklare livet for enkelte. MEN jeg tror ganske sikkert, at mennesker i balanse, har et moralsk kompass, og en samvittighet som i etterpåklokskapens ånd allerede har fortalt dem denne sannhet. 

Sannheten har kanskje tidvis drevet dem inn i et vondt, selvransakende mørke?Kanskje har sannheten, om slik de levde tidvis ført de inn i en tilstand av skam, grunnet dårskapen som ble en del av livet?

Å formane hverandre til klokskap, med en kjærlig varme er viktig. Men jeg tror det er viktig å forstå at livet ikke alltid blir som vi ønsker. At mennesker tar valg ut fra det de tror er trygt, det de tror er godt, det de tror er sunt. Og vi mennesker får så ulik start på livet!

Kanskje er jeg naiv, men helst ikke prøv å ødelegge den illusjonen jeg har om menneskeheten. Den vil jeg bevare, det er lettere å finne skjønnhet i livet da!

Jeg tror nemlig folk vil, og prøver sitt beste. Enkelte er skapt impulsive, spontane, med et lass av følelser, mens andre er kritiske, tenkende og grundige. Med andre ord totalt forskjellige mennesketyper i forhold til å møte livet. 

Når vi jobber i team og i ledergrupper er det godt å sette sammen ulike mennesketyper for å få et godt team! Et team som utvikler seg, et team som er kreativt, men kritisk og grundig. Når vi skal «face» livet, så er valgene våre egne, vi må ta de selv, uansett personlighet, gaver og karakterstyrke. Kan livet være lettere for enkelte mennesketyper?

Jeg lurer…

For mange av oss så kommer livet med uventet uvær, tornadoer og stormer. Det ene uværet tar det andre i det uperfekte livet! Livet er slitsomt. Og du tror, og du forsøker å rede godt, men du ligger slettes ikke alltid godt.

Jeg tror genuint på det gode. Jeg tror mennesker ønsker det gode. Mennesker søker å finne mening og ønsker å kjenne seg elsket. Men så tar vi gale beslutninger, men som regel i beste hensikt, tror jeg.

 

Per Fuggeli beskriver det så vakkert!

Livet er

«Når vi tar pynt og masker av, og lander i livet, så oppdager vi at sånn er livet med flekker og feil, med svakhet og styrke, med avmakt og håp, med krise og seire. Sånn er det nakne livet.»

 

Ha en velsignet god fredag med dine flekker og feil. Skaperen jeg tror på, sier at det er håp! Han ser deg ren, uten flekker og møkk! Han ser ikke dine feil, og dine gale valg er glemt! Dette er en god trøst om du er som meg – uperfekt!