HVILKE FOTSPOR VIL DU SETTE?

Hvilke fotspor vil du etterlate deg etter 2020? Hvem har du bestemt deg for at folk skal tenke at du er? Hvem vil du være og hvorfor?

Nyåret kommer og vi opplever å få en second chance. Vi gjør opp regnskap. Tar noen valg. Forplikter oss til vår egen karakter. Eller den karakteren vi vil ha.

Personlig må jeg bestemme meg på nytt og på nytt. På enkelte områder i livet er alt enkelt, men på andre en daglig kamp.

Kanskje er det litt typisk for enkelte av oss i arten? Vi elsker å leve! Elsker å gripe dagen! Ser storheten og sjarmen i tilværelsen. Eller kanskje er det ganske typisk for alle i arten? Bare på ulike områder.

Gikk min siste tur langs Varadero stranden   her på Cuba i morgentimene, småkvalm og elendig etter nok en strabasiøs natt. Tok noen siste bilder. Fanget noen fotspor, og tankene mine var i gang.

Jeg gjorde opp status i eget liv. Hvilke fotspor vil jeg sette? Og ikke minst hvorfor vil jeg sette de!

Vi snakker så ofte om potensial. Har du nådd ditt potensial? Jeg tror vi mennesker har langt større potensial enn hva vi selv tenker. Avhengig av miljø og mennesker som enten drar oss fremover eller trykker oss nedover.

MEN jeg tror også at jakten på potensial kan være en forbannelse! Man finner jo aldri hvile. Og tror vi virkelig i 2020 at lykken i livet handler om potensial?

Jeg tror ikke. Sier ikke at det er galt å strekke seg, vokse, men ber deg innstendig om å tenke på hvorfor! Tenk heller på hvilket potensial du har til å elske og bety noe i «din verden»!

Jeg ønsker at mine fotspor etter 2020 skal  sette spor i andres hjerter. Spor av tilstedeværelse, takknemlighet, oppmerksomhet, nærhet, omsorg, arbeidsiver, glede og fred!

Hvilke spor vil du sette? Hva vil du bli husket for etter dette året? Hvilke spor tror du viskes lett ut? Hvilke blir værende? Og hva betyr egentlig noe?

Ha en strålende dag! 

CUBA DAY VEKKET LIV I KRIGEREN

Svensken kom lykkelig, smilende til meg på stranda i går! «Julie, du måste komma! Det är fantastiskt! Jag måste visa dej något!» Han hadde egentlig akkurat startet sin daglige «promenad.» Jeg pleier å være med, men kroppen er ikke helt 100. Jeg lå på stranda,  var i New York, fifth avenue med Louisa Clark. Svensken var overbevisende og dro meg ut av boka og opp av solsenga.

Vi kommer opp på platået rett overfor stranda. Og der er det full fest! Det var glede, smil, pynt, dans, levende musikk, amerikanske biler, barbeque, salgsboder, fruktdisker, salatbarer, ballonger og konkurranser.

Jeg stoppet en dame som serverte og spurte om det var en spesiell dag. «Ja, det er Cuba-day», svarte hun. Jeg tenkte å spørre om det var en spesiell dag i året, men før jeg rakk å spørre sa hun; «Vi har det hver lørdag!»

Det er helt konge! Jeg elsker Cubanere! Fest hver lørdag! Yes, man! Cuba har skjønt det! De feirer livet! De er så uredde! De lever! De følger rytmene! De er nære! Sjelden ser du de med mobil. De ser hverandre! De er med hverandre! De har øyekontakt!

Stramme, kjekke, barske cubanere er med mer fyldige og kraftige kvinner. Idealene er fra kulturen. Former er bra for kvinner! De er ikke ødelagt av sosiale medier som forteller dem om hvordan idealene skal være! Hvor kvinner skal se ut som unge tenåringsgutter!

Ååååååå, som jeg skulle ønske at samfunnet vårt gjorde et grep i loven! Strengere grep, som sa noe om tilgang til sosiale medier og smarttelefoner!

Du som er ung tenker kanskje jeg er gammeldags? Og ja det kan jeg gjerne være! Skal fortelle deg hvorfor. Jeg fikk min første Nokia da jeg studerte på 3.året, i Bergen. Jeg var 21! Jeg har klart meg helt fint! Du ville overlevd! Følg med videre!

Jeg jobber med barn og ungdom, og jeg har mange venner rundt omkring i Norge som gjør det samme! Mange er samstemt med meg om følgende;

Problemet er ikke dere kjære barn og ungdommer. Det er de som satt dere til verden som eier problemet! De klarer ikke sette grenser. Dere kjenner sosiale medier og tekniske duppeditter bedre. Foreldrene deres tør ikke sette grenser. Foreldrene deres har sovet for lenge. Jeg tror ubevisst. Det er ikke vondt ment!

De har lekt «venner» med egne unger, når det de burde gjort var å sette grenser! Grenser ER KJÆRLIGHET! Det er ansvarlig kjærlighet!

Kjære voksne som leser; foreldregenerasjon – det er deg og meg!

Hvem skal skape karakter i barna våre om ikke vi gjør det? Hvem skal fortelle en 7 åring at hun ikke trenger Snapchat, om ikke du gjør det kjære mor? Hvem skal fortelle en 12 årig gutt, at GTA gir et totalt vridd bilde av verden? Far, hvor er du? Vil du at ditt barn skal få poeng for å voldta kvinner som ser ut som modeller? Eller for å kjøre over nyfødte barn? Om du svarer at det ikke er så farlig, så kjenner jeg hvordan sinnet i meg koker! Det er farlig! Det er ditt elskede barn sitt sinn som blir ødelagt! Ta ansvar! Vær voksen! Ikke for meg, men for ditt elskede avkom!

Kjære regjering! Jeg ber på mine knær, med et varmt hjerte. Et hjerte som blør for generasjonen som vokser opp! KJÆRE leder vær så snill, stå på barrikaden og ta grep! Kom med noen nye lover! Ikke si at det er for seint!

Her på Cuba røyker de overalt. Inne og ute. Det har vi klart å gjøre noe med i Norge! Da jeg var ung røkte alle overalt!

Kampen barn og unge står i er hard! 40% av hele Internett er porno! Vi må beskytte de! Smarttelefoner og Internett vil ødelegge neste generasjon med den tilgangen barn og unge har! Hør på russesangene som spilles året gjennom. De fleste 17 åringer har ifølge statistikken ikke debutert. Allikevel er pornoindustriens språk en del av de. Hvorfor?

Les det jeg har skrevet over!

Kjære engasjerte, varme, gode politiker, vær så snill ta opp kampen. Kom med et nytt lovforslag!! Gi mine barnebarn en annen start! Smarttelefoner bør ha en aldersgrense! Sosiale medier og pornoindustrien bør sikres bedre! Skap noen kreative «murer». De unge trenger beskyttelse for sinnet!

Come on Norge! Come on norske mann i hus og hytte! Vi elsker jo dette landet!

FISKEREN PÅ VARDEROBEACH

I dag hadde jeg en sterk opplevelse på stranda! Svensken og jeg lå med hver vår bok. Plutselig kom en stor pelikanfugl flyvende forbi. Vi har sett de tidligere her, men i dag var de mye nærmere. Er usikker, men tipper at vingespennet var på minst en meter! De kretset rett ved vannet der vi lå.Jeg kom meg opp av senga og nærmet meg pelikanen. Gikk ut i vannet. Den fløy opp fra meg, spente ut vingene og fløy 50meter og stupte ned i vannet.

Gjentok det i retningen min. Var mektig da den kom over hodet mitt.

Opplevelsen som gjorde inntrykk på meg var det som skjedde minutter etter. Det gav meg en åpenbaring av hvordan naturen er skapt, og hvordan enkelte cubanerne fortsatt kjenner og er ett med naturen. Det var sterkt!

Plutselig sto en gammel fisker rett ved siden av meg. I løpet av 30 sekunder var garnet hans fullt av sardiner. Pelikanen ledet han til dagens grøde.

Han hadde en teknikk som var ubeskrivelig. Det var et kast, et rykk, og deretter dro han garnet i land. Han var så fornøyd! Nettet kunne ikke blitt fullere!

Den vakre, solbrente mannen med hullete klær. Han var ikke fra regjeringen. Han var av de fattige. Han kjempet kanskje for dagens middag?

Det var sterkt for meg. Mennesker lever sånn i dag! Jeg vil ta det innover meg, jeg vil beundre det, jeg vil se skjønnheten i det! Livet er vakkert og det viste denne mannen som var så i ett med naturen og skaperverket!

Han smilte til meg og sa «adios» da han forlot stranda. Han skulle nok hjem og glede sine kjære. Jeg var takknemlig for denne mektige opplevelsen.

CUBALIFE

 

Ja, optimistiske Julie følte seg mye bedre på dagen 2. juledag. Klarte å løfte perspektivet for noen timer. Kanskje ikke så rart, da magen var tom etter 36 timer med å kvitte seg med innhold. Kvelden kom, men da gjorde kroppen opprør gitt!

Nok en kveld, natt og dag med oppkast, og andre festligheter!

Har sovet stort sett hele 3. Juledag. Svensken fikset legetime. Jeg hadde bakterieinfeksjon og var dehydrert! Fikk en kembosprøyte! For å si det sånn, kikket ikke på den før etter den var injisert.

Hørte bare et «oh», med svensk tonefall da sykepleieren kom med sprøyta! Jeg knep øynene med det samme! Å ja, det så ut som de sprøytene de gir, når de gjør narr av sykehusbesøk når du er på ferie! Svensken er skjønn da, forsikret seg om at det var nye nålspisser!

Hun gav meg 100 ml med en miks av diverse som jeg ikke aner helt hva er. Noe væske, noe smertestillende og noe de ikke klarte å forklare på engelsk.

Men de var så skjønne! Sykepleieren strøk på meg, klappet meg på kinnet, og gav moderlig omsorg. Ble kanonsvimmel av sprøyta og holdt på å gå på huet, men hun holdt meg trygt og godt. Kom meg tilbake til bungalowen og sovnet med en gang jeg la hodet på puta!

Og senga var min venn hele dagen! Jeg har fått antibiotika og smertestillende mot magekramper. Vannmannen kom inn med vann, og vaskedama kloret ekstra på do og skiftet på senga vår. Svensken gikk til apoteket og hentet antibiotikaen. Dette var engler i min hverdag.

Spiste en bitteliten bagett bit kl.15, og tok en ettermiddagstur 200m med svensken, men så var det senga igjen!

En quote sier;

«It is up to you to see the beauty og everyday things!»

Elsker dette ordtaket! For det er noe vakkert i hver dag! I min dag i dag var det selvsagt svensken, verdens snilleste! Deretter den skjønne sykepleieren, den herlige «vannmannen» og den nydelige vaskedama. Alle gjorde min dag bedre! Glemte å nevne at en vaktmester kom og skrudde noe på taket også, så nå funker endelig aircondition! Det gjelder å se etter det gode i hver dag!

Oppmuntrer deg som er langt nede til å lete etter det gode! Skriv det ned i en bok eller lag deg en takknemlighetskrukke.

Klem fra Julie som føler seg bedre i dag! Klokka er 8.45 her

PERSPEKTIV

Livet er en rar greie! Det er godt, vakkert, underfullt og rikt! Må bare dvele litt med rikdommen!

Befinner meg som flere av dere vet på Cuba. Nyter livsgleden som er blant arbeiderne er på hotellet!

Ja, du leste riktig arbeiderne.

Ved lunsjen kommer en skjønn mann i 60 – 70 åra, smiler med gulltanna si; «Are you happy!» Og kommer med to kaffe americano! Senere under samme måltid «You are happy!» Han smiler fra øre til øre, og går rundt som levende glede.

I det vi går fra hotellet møter vi på vaktmesteren med verktøyskrinet. Synger med til rytmene og sangen fra høyttalerne. Smiler.

Beveger meg videre ned mot stranda og ser en cubansk ung gutt, som er badevakt som står og gliser og danser salsa. Inne i badevakthuset sitter gamlefar og klapper rytmen.

Når jeg senere på ettermiddagen sitter ved bassenget kommer en annen badevakt forbi og spør hvor jeg er fra. Jeg svarer Norge! «Å Norvega, de vakreste kommer derfra!»

Vet ikke hva det gjør med deg når du leser dette, men jeg blir takknemlig! Jeg blir ydmyk og tidvis skamfull! Jeg snakker da om den sunne skammen som skaper karakter. Den jeg tror vi bør kjenne på!

I morges satt svensken og jeg og pratet. Vi er skjønt enige om at Havana var magi! Vi elsker kultur og mennesker. Vi elsker det ukjente og spontane. Vi var forberedt på fattige kår, «lite mat» og lite komfort.

Saken er bare at det vi sitter igjen med er noe helt annet! Kjærlighet, glede, vennlighet, nærhet, ekte liv og hjelpsomhet!

Nå er vi i Varadero. Her er det vel egentlig luksus. Når jeg skriver egentlig, så kommer skammen.

Sett i perspektiv er dette himmelriket på jord for de cubanerne som ikke har noe. De som mangler såpe, dopapir og får 10kr i månedslønn.

Julaften kveld ble jeg matforgiftet. Trolig av en hummersuppe. Svensken tok en skje og brakk seg. Jeg var så kald, så jeg spiste den! Kald, ja du leste riktig, for regnet og vinden  liker seg godt i Varadero om dagen. Himmelen er fylt av endeløse skyer. Varmtvannet er ikke å oppdrive, og aircondition fungerer som en fuktgivende maskin! I tillegg er vi invadert av maur!

Når du leser dette, så tenker du kanskje; «Det der hadde Julie litt godt av, med alle de feriene hun reiser på!»

Og der hadde du rett! Vet ikke hvordan det er med deg, men jeg trenger støtt og stadig justere meg!

Tilbake til samtalen med svensken!  Vi var enige om at vi måtte løfte perspektivet. Både svensken og jeg har møtt på motstand,  og vet hvordan vi endrer perspektiv! Nå skal det sies at det som er beskrevet over ikke kan betegnes som motstand. Men litt uheldige omstendigheter de siste tre døgn!

Men vi bestemte oss iallefall! For livet er vakkert! Da vi etter to timer solskinn i dag gikk opp til lunsj, var vi begge enige om at de to timene var magiske! Om ikke vi får mer, så fikk vi de! Slik ble det!

 

Varme hjerte klemmer fra Cuba

Julie med ullskjerf

JULAFTEN PÅ CUBA

 

Julaften kveld endte med matforgiftning! Har sovet i hele dag! (1.juledag) Tenkte dere skulle få Julaften fra Varadero i bilder! Dere sover nå! Jeg skal se om jeg får i meg noe mat! Litt bedre nå…

Her er utsikten fra rommet julaften morgen kl.05.30

Dette er bungalowen vår

  Stranda vår – Varadero beach kl.7.15 

Ettermiddagstur på stranden. Fant mange av disse blue-yelly! Møtte på en badevakt som sa at fikk du en av de på deg var ferien ferdig! Forøvrig rett etter jeg hadde tråkket på en! Trodde det var en blå Stein. Den lå nedgravd i sanden. Ettermiddagssalsa! Her snakker vi rytmer!  Dagens middag!

1. Norsk laks

2. Hummersuppe (tror vi)

3. Hummer el kalkun

4. Is og kake

 Vi avsluttet kvelden med et forrykende Latinoshow! Siden da har jeg sovet! Life is good! Håper du hadde en fin julaften der du er! Husk at du er elsket! Verdifull! Du er unik!

DET SKJEDDE I DE DAGER…

 

(Bildet av krybben er hentet fra gamle Havana)

I dag er dagen. Dagen da Gud ble gjort til menneske. Dagen da kjærligheten ble visst som et mirakel fra den høyeste.

I dag ble han født. Født inn til verden som flyktning. Av ei jente. Urørt hva vi vi vet. Utvalgt av Mesteren selv. Til å tjene. Til å ære. Til å forandre historien.

Dagen gjør meg ydmyk. Dagen gjør meg takknemlig. Dagen gir meg fred i sjelen. Dagen gir meg troen på, at livet er mer enn hva vi opplever her på jorden.

Mange mennesker tenker at det er naivt å tro at «En frelser ble oss født!» Naivt å tenke at noen andre enn oss selv kan gjøre livet godt. For meg går det helt fint. Går gjerne inn i kategorien «naiv» for han som gir meg sjelefred.

Mesteren selv har formet meg, kjenner mine tanker og vært med meg i dødsskyggens dal. Diskusjon om hans eksistens er ingen vits. Diskuter gjerne, men jeg vil aldri gi meg!

Jeg vet han lever. Jeg kjenner det i hjertet mitt hver dag. Han er nær deg om du ønsker det!

Jeg tenker på Maria. Kvinnen som bar han fram. Møtt av en engel, fikk budskapet om sin oppgave. Å ta hennes perspektiv er en umulig oppgave. Følelser som ikke finnes i mitt register.

Jeg beundrer Maria.

For ikke å snakke om Josef, støttende mot sin trolovede. Det var mannen sin det! En mann etter Guds hjerte. Tenk hva han måtte tåle! Hvilken skam de begge bar blant folket.

Men de var utvalgt for oppgaven og mesteren selv gav de kraften!

Gjeterne på marken, de må jeg også dvele med. I samfunnet er en gjeter langt nede på rangstigen. Herren gjør det på sin måte. Han sendte englene til disse enkle menn som passet på sauene. Med et sto en himmelsk hærskare foran gjeterne. De lovpriset Gud og sang. Gjeterne på marken mottok budskapet fra Himmelen.

Med dette viser Jesus at han er en gave til alle. En gave til alle som vil ta imot han.

De «kloke» vil argumentere, finne sine svar i vitenskapen. Fordi de tror at det er det de kloke gjør! Jeg sier ikke at det ene utelukker det andre.

Jeg tror bare Mesteren ønsket å vise oss, at han kom til verden for gjeterne, for de hjemløse, for de kriminelle, for de lærde, for akademikerne og for arbeiderne.

Du er verdig hans kjærlighet uansett rang, status eller forhistorie. Du må bare velge å tro, for med forstanden vil vi aldri fatte!

Årevis før han ble født ble det profetert om at han skulle komme!

 

Jesaja 9:6

For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder.

Ønsker dere alle en velsignet jul! Med eller uten troen på at «en frelser er oss født!» Men gi han en sjans i hjertet ditt da, om ikke annet enn på julekvelden!

Varme juleklemmer fra Cuba

VARADERO BEACH

 

Snakk om lykke! Det hølja ned kl.09.55. De kom til hotellet vårt i Havana med en svart, gammel holk av en bil. Svensken var på toalettet. «Vi har ikke bestilt den bilen, sier jeg og smiler!» Han som solgte oss taxituren ble ganske forfjamset og smilte. «Nei, det kommer en annen sier han.»

Jeg henvender meg til han som driver hotellet vårt, en nydelig mann, og viser han bilde av bilen vi hadde bestilt. Han går og snakker med han. Mannen som smilte til meg er sjefen for alle bilene. Mannen som kjørte den eide to biler, men han ville ikke ta ut den røde i regn! Hotelleieren smiler til meg og sier at de er svært uenige. Klokka 10.05 kommer en annen rød bil med en annen koselig mann. Heller ikke den vi bestilte, men en nydelig bil.

Vi startet på vår guidete tur gjennom Havana. Og regnet stoppet! Det ordner seg for snille jenter! Det var spennende. Taket var nede, cubanske rytmer og god temperatur!

Første stopp var revolusjonstorget. Svensken elsket det. Monumentet var 100m høyt! Jeg skal innrømme at jeg er mettet på revolusjon og krig, men jeg viser selvsagt interesse, dog muligens ikke like stor som svensken skulle ønske.

Videre gikk ferden gjennom Havanas gater. En del av stedene så vi i går. 

Svensken trengte medisiner. Pådratt seg tannverk. Kom til et sykehus med apotek. Ingen smertestillende å oppdrive. Han kjøpte noe, hun sa var mot tannverk, men det var gelé!

 

Neste stopp var ved den 20 meter lange Jesus statuen, dekket av marmor. Guiden vår sier at om du ser på hendene til Jesus, så holder han de i en spesiell posisjon. Cubaneren mente at de har laget plass til en cigar i den ene hånden, og en mojito i den andre.

Jeg var i grunn veldig fascinert av føttene. Kanskje fordi jeg vet at jeg alltid kan hvile ved Jesu føtter. Hos han har min sjel funnet hvile. En fred som overgår all forstand. I morgen er det julaften. Det var et sterkt øyeblikk for meg!

Etterhvert gikk turen mot Varadero. 15 mil i en cabriolet Buick. Det var kult! Vi vaiet med bakenden, og kjørte i 100 km/t uten setebelte. Heftige greier! Vi kjørte forbi mye industri og mange rare lukter. En stund var vi usikre på om det var vår bil som luktet brent. En mann som kjørte forbi snakket også ved hjelp av tegnspråk om noe bak på bilen. Gutta så på hverandre og smilte. Ingenting de ikke visste om!

Etter 10 mil stoppet vi på en restaurant. Hva kan jeg si? Nydelige mennesker, varme, åpne, serviceminded. Men ingen gourmet opplevelse. Kommer ikke til å bestille grillede store reker igjen!

Vi ankom resorten kl.15.30. Her var det vakkert! Hotellet er stilmessig 70 år tilbake i tid. Men stranden er VAKKER og menneskene er skjønne! Vi har en bungalow rett ved stranden. Den er to etasjer, stor og veldig deilig.

Nå er målet mitt de neste dagene å få hvilepuls! Spise, trene, sove, sole, lese og være med svensken! Det blir himmelsk!

Ønsker dere alle en nydelig julaften morgen! Her er klokka 19.00, og vi skal prøve en meksikansk restaurant i kveld. Resorten er all inklusive med seks ulike restauranter. Kommer ikke til å lide noen nød! Det blir julaften!

 

GOD JUL!

HAVANA ER MAGISK!

Jeg lever drømmen! Har ikke tall på hvor mange mennesker vi har møtt i dag, som vi har hatt samtaler med!

 

Folk stopper oss og spør hvor vi kommer fra. De er hjertelige, og ønsker oss velkommen til deres land.

Vi startet dagen på revolusjonsmuseet.  Svensken elsker historie, og prøvde på best mulig måte å forklare, en noe utålmodig konemor, om det viktigste i revolusjonen. Ja, jeg er allmennlærer og ja, jeg burde vite det. Og ja, jeg leste meg opp på videregående til en god karakter. MEN hjernen glemmer! Min glemmer mye.

Historien gjør inntrykk på meg. Svensken fortalte meg at den ene revolusjonen tok den andre her nede. Og at Castro er elsket og hatet. Museet var vakkert, og vi brukte mye tid der, hvilket resulterte i at kunstmuseet var stengt da vi kom dit!

Vi gikk videre og møtte på verdens herligste fyr! Han ville selvfølgelig ha oss med på tur, røyke sigar og drikke. Da vi fortalte at vi hverken drakk eller røykte, lo han høylytt. Han var himla skjønn! Lespet på herlig engelsk og sa «Dere må bli med meg. Se på meg! Jeg er classy! Bilen min er classy!»

Mens svensken gikk og tok bilder, noe han tar en del av, så jeg en samtale mellom tre politimenn og en gutt som for meg så lokal ut. Han ble bedt om å bli med til en fjerde politimann med walkietalkie. Han måtte vise et kort, deretter fikk han gå. Hva det kortet fortalte vet jeg ikke, kanskje oppholdstillatelse? Gutten fikk gå, men han var stresset! Det er mye politi som følger godt med her.

Vi gikk videre til teatret hvor det var ballettforestillinger fra operaen. Vi kjørte forbi i går, og jeg elsker dans.

 

Her opplevde vi noe tøft! Billettene var utsolgt, men mannen som var innkastere på naborestauranten hadde billetter. Det var luksusbilletter, proklamerte han. Vi kunne komme tilbake om 20 min så kunne vi få de!

Jeg fikk tak i ei ung jente som snakket engelsk og spansk, og spurte henne om hun kunne høre med vakten til operaen om det var lovlige billetter. Fikk da beskjed om at det kunne hende at de billettene var kjøpt med lokal valuta (CUP), og at vi kanskje måtte betale mer, med turistvalutaen (CUC) for å komme inn.

Deretter sier vakten at vi skulle møte han kl.16, så ville han gi oss gode billetter, selv om de ordinære billettene var utsolgt.

Vi hadde to timer på oss, og tok turen ut i gatene. Passerte det gamle regjeringsbygget, Capitol, som er enormt. Det er politisk aktivitet her! Det var storslagent.

Nærmeste nabo var ei rønne, forfallent! Ironien her på Cuba. Rik og fattig side om side.

Videre passerte vi en herlig lokal restaurant. Spiste kylling på søtpotetmos og bruschetta.

 

Ingen gourmet høydare, men også her var det livemusikk og tonnevis med sjarm, glede og stemning.

ASå var det tilbake å kle seg om til balletten i teatret. Svensken måtte ha langbukser, og jeg tok kjole. Vi ble instruert til det tidligere på dagen.

Spente møtte vi vakten kl.16. Fikk beskjed om prisen, som var den samme som sto på reklameskiltet. Gav våre 60 CUC. Fikk beskjed om å ikke vise pengene. Han tok pengene og svensken fikk billettene. Hvordan han fikset oss billetter, og om dette er arbeidernes måte og tjene litt ekstra på, det har vi ikke peiling på. Vi kom i allefall inn. Billettene var eksklusive. Fikk losje nr 10. Losje nr 3 fra scenen. Vi så både orkestergrav og ballerinaene. Det var vakkert! Primaballerinaer fra operaen danset «Nøtteknekkeren».

Fra mitt sete så jeg samspillet i orkestergraven. Det var vidunderlig. De menneskene er musikk. Når deres instrument hadde pause, levde de seg inn i rytmene. Satt og svaiet og smilte. Flørtet litt med sidemannen og kikket nysgjerrig opp på publikum.

Ballerinaene var skolerte. Bendy. Veldig bendy! Super elegante.

Satt og tenkte at svensken synes to timer ballett var vel lenge, men neida. Hans refleksjoner etterpå var at guttene hadde vel trange tights som ikke overlot noe til fantasien! Tanken slo ikke meg, da de elegante bevegelsene rettferdiggjorde antrekket! Nok om det, allikevel glad for at svensken ikke trener i slike.

Teatret var ferdig klokka 19 og en lokal pizzarestaurant var det neste vi besøkte, før vi skulle slentre litt rundt i gatene.

 

En herlig mann, prikk lik Barack Obama, med sin kone gikk forbi, og han sier; «Min kone sa akkurat at du hadde så nydelig kjole. Tidligere i dag så jeg dere ved hotellet, og jeg tenkte akkurat det samme!» De var så skjønne! Han ler og sier; «Jeg skal ikke selge dere noe altså!»

Videre snakker han om hvordan Cuba drives av turisme. Folket her hater det, for regjeringen tapper turistene for penger, mens store deler av lokal befolkningen lever i fattigdom. Regjeringen er ekstremt rik, forteller han!  «Cuba er trygt sier han videre, en million innbyggere og en million politi», også ler han!

Han spør svensken om han har kjøpt sigarer. Forteller videre at i dag er dagen for å handle! En dag hver måned får de som arbeider på cigarfabrikken to esker sigarer i bonus. Dette gjør fabrikkene for å støtte de fattige.

De tar oss med til en forfallen bygård. Vi går opp en bratt trapp. Ledninger i et heftig sammensurium.

Følger etter en smal gang! Følte jeg var i den verste gangsterfilmen. «Kom», sier han. «Det er ikke farlig! Ikke vær redd! Det her er ekte Cubaliv! Her ser dere hvordan de lokale bor.» Vi entrer et knøttlite kjøkken med 5 personer inni.1

Oppe i etasjen prater Patrik med mennene fra fabrikken, mens jeg blir stående å prate med kona, som snakket noen få gloser med engelsk. Hun jobbet i barnehage og tjente 10 CUC i måneden! Helt villt! 10kr i månedslønn! De hadde to jenter. En på 4 og en på 9! Jeg fikk vondt langt inn i hjertet!

Den bløthjerta svensken og jeg klarte ikke lenger å holde på det å «ikke gi til tiggere». Dette var riktignok INGEN tiggere, men når du kan gi ei jente en halv årslønn for det vi bruker på en middag. Ja, da var valget enkelt. Vi fikk titals med kyss da vi sa adjø. Hører til historien at disse tilhørte en religion jeg aldri hadde hørt om, dog mellomfag i religion. En blanding av katolisisme og en gammel afrikansk religion. Santeria. De måtte gå kledd i hvitt i 5 år, og kunne ikke bli tatt bildet av. Da ville sjelen deres bli fanget i fotografiet. Har derfor ingen bilder av de!

Kvelden ble avsluttet på et dansested, jeg drømmer om å få noen skikkelige instruksjoner i salsa. Vi møtte en skjønn liten type, som forteller at han er skuespiller. Han forteller at han spiller i TV-serier, og at han og mange av hans artist venner samlet seg på stedet han guidet oss til!

Vi fulgte etter han. Svensken først og konemor etter! Det var en dør, en bratt varm trapp og en ny dør. Vi kommer inn og der er det rytmer og en gjeng med frisinnede! Svensken satt seg i et hjørne. Jeg danset litt, men stedet ble for hypa! Jeg var på grensa til å få latterkrampe gang på gang.

Det er vanskelig å beskrive det med ord! Redd for å krenke noen med ordene mine, så vil jeg bare uttrykke at der kunne du være deg selv! AKKURAT som du er! Eller ikke er!

Dagen var en drøm! Nå kl.10.00 blir vi hentet i den røde amerikanske bilen. Spent på hva dagen vil bringe! Først er planen omvisning to timer i Havana. Deretter skal han kjøre oss hele veien til Varadero! Det blir herlig! Eneste problemet vårt er at det høljer ned i dag! Neidaså

Ha en riktig god lillejulaften!

HAVANA BABY

Jeg har bestemt meg for å få max ut av denne ferien, og denne opplevelsen som Cuba er. Med det mener jeg å legge vekk den skandinaviske blygheten.

Saken er, at egentlig kjenner jeg mange ganger at jeg er født for langt nord! Jeg ELSKER når folk snakker til meg på åpen gate, og at livet er mer en fasade.

Allikevel når vi lever i nord, blir vi preget! Jeg tar et oppgjør med det de neste 9 døgn! Jeg gleder meg!

Cuba er ekte! Og det har vi virkelig fått kjenne på! Gårsdagen var utrolig! Vi snakket med masse mennesker! Drakk kaffe og vann for 170kr, så der gikk vi muligens på en liten smell.

Traff på verdens tøffeste slakter! Hadde det vært lignende forhold i Norge, ja da hadde nok mattilsynet lukket sjappa.

Besøkte også to herlige unge gutter. Jeg ble nysgjerrig på hva de solgte. Det var tønner med mel og ulike typer sukker. De snakket ikke engelsk, men det øyeblikket med de gutta varmet langt inn i hjertet!

Bløthjerta som vi er, både svensken og meg, begynte vi å gi til tiggere. Det skjønte vi fort, at vi måtte kutte ut!

Vi fikk ombooket taxien vår også. Så til mandag blir det guidet tur i Havana med en  amerikansk kabriolet, deretter kjører de oss til Varadero.

Varadero er ca 15mil fra Havana. Og Varadero Beach regnes som en av de tre vakreste strendene i verden. Blir ikke feil det heller! Nå er klokka 10, vi har akkurat spist en herlig frokost! Nå er det tid for revolusjonsmuseet, kunstmuseet og kulturen i gatene!

Ha en herlig søndag! Klem Julie