PERSPEKTIV

Livet er en rar greie! Det er godt, vakkert, underfullt og rikt! Må bare dvele litt med rikdommen!

Befinner meg som flere av dere vet på Cuba. Nyter livsgleden som er blant arbeiderne er på hotellet!

Ja, du leste riktig arbeiderne.

Ved lunsjen kommer en skjønn mann i 60 – 70 åra, smiler med gulltanna si; «Are you happy!» Og kommer med to kaffe americano! Senere under samme måltid «You are happy!» Han smiler fra øre til øre, og går rundt som levende glede.

I det vi går fra hotellet møter vi på vaktmesteren med verktøyskrinet. Synger med til rytmene og sangen fra høyttalerne. Smiler.

Beveger meg videre ned mot stranda og ser en cubansk ung gutt, som er badevakt som står og gliser og danser salsa. Inne i badevakthuset sitter gamlefar og klapper rytmen.

Når jeg senere på ettermiddagen sitter ved bassenget kommer en annen badevakt forbi og spør hvor jeg er fra. Jeg svarer Norge! «Å Norvega, de vakreste kommer derfra!»

Vet ikke hva det gjør med deg når du leser dette, men jeg blir takknemlig! Jeg blir ydmyk og tidvis skamfull! Jeg snakker da om den sunne skammen som skaper karakter. Den jeg tror vi bør kjenne på!

I morges satt svensken og jeg og pratet. Vi er skjønt enige om at Havana var magi! Vi elsker kultur og mennesker. Vi elsker det ukjente og spontane. Vi var forberedt på fattige kår, «lite mat» og lite komfort.

Saken er bare at det vi sitter igjen med er noe helt annet! Kjærlighet, glede, vennlighet, nærhet, ekte liv og hjelpsomhet!

Nå er vi i Varadero. Her er det vel egentlig luksus. Når jeg skriver egentlig, så kommer skammen.

Sett i perspektiv er dette himmelriket på jord for de cubanerne som ikke har noe. De som mangler såpe, dopapir og får 10kr i månedslønn.

Julaften kveld ble jeg matforgiftet. Trolig av en hummersuppe. Svensken tok en skje og brakk seg. Jeg var så kald, så jeg spiste den! Kald, ja du leste riktig, for regnet og vinden  liker seg godt i Varadero om dagen. Himmelen er fylt av endeløse skyer. Varmtvannet er ikke å oppdrive, og aircondition fungerer som en fuktgivende maskin! I tillegg er vi invadert av maur!

Når du leser dette, så tenker du kanskje; «Det der hadde Julie litt godt av, med alle de feriene hun reiser på!»

Og der hadde du rett! Vet ikke hvordan det er med deg, men jeg trenger støtt og stadig justere meg!

Tilbake til samtalen med svensken!  Vi var enige om at vi måtte løfte perspektivet. Både svensken og jeg har møtt på motstand,  og vet hvordan vi endrer perspektiv! Nå skal det sies at det som er beskrevet over ikke kan betegnes som motstand. Men litt uheldige omstendigheter de siste tre døgn!

Men vi bestemte oss iallefall! For livet er vakkert! Da vi etter to timer solskinn i dag gikk opp til lunsj, var vi begge enige om at de to timene var magiske! Om ikke vi får mer, så fikk vi de! Slik ble det!

 

Varme hjerte klemmer fra Cuba

Julie med ullskjerf

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg