I går ble jeg inspirert av en PPT rådgiver som jeg beundrer, ei dame full av kunnskap og varme. Nå kommer noen refleksjoner rundt skolestart, og hvor ulike behov og oppvekstvilkår vi møter i skolen.
Første skoledag er over og 50 nye blomster er plantet. Nå skal de slå dype røtter.
En sprudlende solsikke, en vakker rose, en stiv tulipan, en viltvoksende orkidé, en litt stikkende kaktus, en omgjengelig hortensia og en uovervinnelig løvetann.
Du skjønner hvor jeg vil.
Alle er i utgangspunktet plantet i samme bed, men med totalt ulike behov og oppvekstvilkår.
Noen trenger mye lys. Enkelte trenger mer rom og plass rundt seg, for å vokse. Noen i sur jord og andre i dyp jord. Sammen blir de vakre og fargerike, men de må ha ulikt stell og ulik beskjæring.
Fra sin egen hage har de fått ulik pleie. Enkelte har fått jevnlig tilskudd med gjødsel og næring. Noen har nærmest druknet i vann, mens andre kommer uttørket. Noen kommer med tynne stilker, mens andre med tykke, sunne og sterke stilker. Noen er blitt beskjært etter alle kunstens regler, mens andre har vokst fritt vilt!
Du vet de hendene jeg skrev om tidligere i uka. Nå skal disse hendene i gang. Nå er det gjødsling, luking og vanning.
Det er helt fantastisk. Jeg beundrer alle disse flittige, hardtarbeidende hendene, som har en uovervinnelig tro på at de skal få hver eneste blomst og plante til å blomstre vakkert. Jeg vil bruke mine hender til å heie og klappe de frem.
Snart tid for skolestart og du gir det kjæreste du har i andres hender. Du gir det til hender som ønsker å skape magi. Hender som vil se at vakre kropper vokser seg store, sterke og uavhengige.
Du gir det mest dyrebare du har til hender som skaper gode minner, magiske og utviklende øyeblikk. Hender som vil forme, luke bort og gi varme.
Du overlater det til varme hender som må korrigere, for at samspillet skal fungere. Tydelige hender som må justere, fordi alle skattene er unike og har ulike behov.
Du gir det i hender som har strevd. Tatt eksamen på eksamen, for å få papirer på å utøve kjærlighet, kunnskap, visdom og varme.
Det kan være gamle, litt skrukkete hender, som kan trylle kunnskapen inn i blinde. Du vet de gamle hendene som fikk beskjed om at de ble utdatert på papiret, og måtte skoleres på nytt for å være dugelige. Det kan også være at du gir det kjæreste du har til yngre hender, som er uerfarne, akkurat slik som du var da du startet ditt virke.
Du overlater det vakreste du har i unge eller gamle hender som vil bekjempe urett. Hender som jobber for å skape fellesskap, slik at din vidunderlig skatt føler at han hører til og får skinne, slik som bare din skatt kan.
Hendene jobber iherdig, pusser på alle de ulike skattene, slik at de stråler på sin helt unike måte. De skriver det ned også, og lager mål for hvordan skattene kan skinne enda klarere.
Kanskje blir din skatt blendet av en annen skatt som skinner. Det må hendene lære din skatt at er viktig å takle.
Når andre skatter får skinne blir det lys i rommet, og når skattene pusser hverandre så blir det et magisk lys. Et sånt lys som gjør at tårene renner fra litt slitne hender.
Når du denne høsten leverer din skatt i disse åpne hendene, så legg merke til at de er åpne. De vil ta imot. De vil godt.
Disse hendene vil skape forandring. De vil bygge et varmt samfunn med plass til alle. De er hender som ønsker å gi det gode videre. En del av hendene har til og med med seg «glemte skatter» hjem.
Husk å gi disse hendene en takk.
Mange hender er slitne. Over halvparten av hendene har de siste årene vurdert å finne noe annet å gjøre. Er du klar over hvor ille det er for skattene våre.
Mange grunner til det, hendene må stadig pusse flere skatter, og en annen av grunnene er at hendene er blitt bundet. De kan ikke lenger korrigere og oppdra.
Og da blir hendene maktesløse.
Hvordan skal hendene stoppe urett når skattene går seg vill? Når følelser fra hjerner som har 17 år igjen på å utvikle seg skal styre rett og galt, da holder hendene på å jobbe seg i hjel. De må skrive og dokumentere, og rekker ikke å kaste ball og tegne.
For hendene mister sin kraft i mistilliten fra oss som gir skattene fra oss.
Det finnes så mange trygge, gode hender du vil møte. Kanskje er hendene annerledes enn dine, og det du hadde sett for deg, men det er vel godt for din skatt å oppdage. Mangfoldet, ulikhetene og rikdommen i nettopp det.
Husk at hendene er som deg og meg. De er mennesker og ikke roboter. De bryr seg, og gir hjertet sitt til din skatt hver bidige dag. Mine hender og mitt hjerte bærer skatter fra 23 år tilbake i tid. De forsvinner ikke. Minnene er brent fast.
Kjærligheten gjør det. Det er nemlig kjærligheten til skattene som gjør at hendene holder ut dette arbeidet. Husk det da kjære mor og far.
Det er på tide å vise hendene litt omsorg. Det er på tide å vise hendene tillit. Det er tid for å hylle hendene som dag etter dag forsøker å elske frem det vakreste i din skatt. Ha litt troa på slitne, omsorgsfulle, kreative, eldre og yngre lærerhender!
Ok, lillebror er rå på italiensk pizza. Jeg ble inspirert, og for første gang har jeg forsøkt meg. Må rett og slett dele dette, for det er noe, i all ydmykhet, av det beste jeg har smakt. Lag deigen 2-3 dager før du skal bruke den. Den skal kaldheve i kjøleskapet.
Dette trenger du:
1 kg pizzamel (tippo 0,0 mel) 1 pk tørrgjær (kan nok halveres) 7 dl kaldt vann
Jeg brukte bakepapir som jeg klipte vekk kantene på. (Det tåler ikke så sterk varme). Deretter strødde jeg griljermel på bakepapiret og la deretter på deigen. Husk å ha olje på hendene når du trykker ut pizzadeigen.
du som gidder å lese bloggen min i ny og ne. Håper sommeren har vært vidunderlig og at livet gir deg medvind og lemonade! Min ferie har vært magisk! Jeg ELSKER ferie og nye opplevelser!
Her er det siste ferieuke, før jeg til mandag starter i en ny stilling på skolen jeg allerede jobber på. Spent, ydmyk, smånervøs og takknemlig for nye oppgaver.
Det betyr at helgen skal nytes til fulle med gode venner, før det igjen er tidlige morgener, klokkestyrte dager, knekkebrød og gode rutiner.
Tenkte til deg som er litt nysgjerrig på hvordan koronaen utartet seg, å ta deg med på hvordan det ligger an. Begynte å føle meg ganske mye bedre for 2,5 uker siden. Da var det 7 uker siden jeg fikk det påvist.
Jeg strever fortsatt med hukommelse. Da snakker vi om å finne helt selvsagte ord, som for eksempel brokkoli! Ok, jeg tuller ikke 😂🙈, men jeg satser på at det kommer seg! 🙏🏽 Tenkte først da jeg hørte at folk strevde med hukommelse at det garantert var noe innbilning 😂🙈, men jeg ber ydmykt om tilgivelse for tankene. Storesøster og en del venner vet at i utgangspunktet har jeg langtidshukommelse som en amøbe, så dette lover godt! 😂 Det skal sies at storesøster oppmuntrer og sier at du husker det viktige Julie. Jada, vi får se! 😂
Ellers er pusten fortsatt elendig når pulsen øker. Jeg går turer, men i et annet tempo enn før! Det stopper seg selv. Svømming er noe av det verste! Både snuppa og jeg har kjent på det i sommer… Skal ikke skryte av at vi noengang har vært i kategorien konkurransesvømmere 😂✌🏼, men nå er selv 30 meter tungt. Så vi svømmer lite og har satset på stupebrett stunt! 😂
Har forøvrig pådratt meg betennelser både i tenner og øye, så immunforsvaret er ikke på topp. Fått svidd av en del lapper hos tannlegen grunnet dette. Satt koronaen seg i tenna? Aner ikke, men hele kjeven ble betent. 😂Altså mine damer og herrer, korona får du gratis av meg! 😂👏🏼 Det er noe ordentlig herk!✌🏼Følg fortsatt smittevern!
Det siste som er strevsomt, og uvanlig for meg, er at en plutselig trang til å sove, kommer flere ganger i uka.✌🏼😴 Du kan si når det kommer, så kjennes det som at blodtrykket synker, det svimler i topplokket og jeg må legge meg. Og da sover jeg!
Da fikk du update på helsa! ⭐️😷🦠 Nok om den! 😂♥️😘 Den er uinteressant!
Vil dele noen tanker jeg har for høsten. Du vet livet ditt. Det deilige livet ditt som av og til gir deg sitroner. Det livet kan du ta ganske mye kontroll på selv. Skvis sitronene og lag en forfriskende lemonade. Skal ta deg med på et bilde.
Om du er glad i skogsløyper på alpint så kan du velge to strategier når du begir deg utfor.
Du kan fokusere på alle de trærne du ikke skal treffe når du kjører utfor. Da vil du bare se trær og garantert treffe på et.
En annen strategi, som jeg går for, er å fokusere på løypa. Dit du vil og dit du skal. Du har «skills» til å komme deg gjennom, så hold fokuset på løypa.
Til deg som for eksempel gruer deg til hverdagen med jobb igjen. Forsøk å fokusere på det som driver deg og motiverer deg i din jobb. Løft frem hensikten med yrket du har valgt, og tenk på det.
