Når du gir det kjæreste du har i andres hender

 

Snart tid for skolestart og du gir det kjæreste du har i andres hender. Du gir det til hender som ønsker å skape magi. Hender som vil se at vakre kropper vokser seg store, sterke og uavhengige. 

Du gir det mest dyrebare du har til hender som skaper gode minner, magiske og utviklende øyeblikk. Hender som vil forme, luke bort og gi varme. 

Du overlater det til varme hender som må korrigere, for at samspillet skal fungere. Tydelige hender som må justere, fordi alle skattene er unike og har ulike behov.

Du gir det i hender som har strevd. Tatt eksamen på eksamen, for å få papirer på å utøve kjærlighet, kunnskap, visdom og varme. 

Det kan være gamle, litt skrukkete hender, som kan trylle kunnskapen inn i blinde. Du vet de gamle hendene som fikk beskjed om at de ble utdatert på papiret, og måtte skoleres på nytt for å være dugelige. Det kan også være at du gir det kjæreste du har til yngre hender, som er uerfarne, akkurat slik som du var da du startet ditt virke.

Du overlater det vakreste du har i unge eller gamle hender som vil bekjempe urett. Hender som jobber for å skape fellesskap, slik at din vidunderlig skatt føler at han hører til og får skinne, slik som bare din skatt kan. 

Hendene jobber iherdig, pusser på alle de ulike skattene, slik at de stråler på sin helt unike måte. De skriver det ned også, og lager mål for hvordan skattene kan skinne enda klarere. 

Kanskje blir din skatt blendet av en annen skatt som skinner. Det må hendene lære din skatt at er viktig å takle. 

Når andre skatter får skinne blir det lys i rommet, og når skattene pusser hverandre så blir det et magisk lys. Et sånt lys som gjør at tårene renner fra litt slitne hender.

Når du denne høsten leverer din skatt i disse åpne hendene, så legg merke til at de er åpne. De vil ta imot. De vil godt. 

Disse hendene vil skape forandring. De vil bygge et varmt samfunn med plass til alle. De er hender som ønsker å gi det gode videre. En del av hendene har til og med med seg «glemte skatter» hjem. 

Husk å gi disse hendene en takk.

Mange hender er slitne. Over halvparten av hendene har de siste årene vurdert å finne noe annet å gjøre. Er du klar over hvor ille det er for skattene våre.

Mange grunner til det, hendene må stadig pusse flere skatter, og en annen av grunnene er at hendene er blitt bundet. De kan ikke lenger korrigere og oppdra.

Og da blir hendene maktesløse.

Hvordan skal hendene stoppe urett når skattene går seg vill? Når følelser fra hjerner som har 17 år igjen på å utvikle seg skal styre rett og galt, da holder hendene på å jobbe seg i hjel. De må skrive og dokumentere, og rekker ikke å kaste ball og tegne.

For hendene mister sin kraft i mistilliten fra oss som gir skattene fra oss.

Det finnes så mange trygge, gode hender du vil møte. Kanskje er hendene annerledes enn dine, og det du hadde sett for deg, men det er vel godt for din skatt å oppdage. Mangfoldet, ulikhetene og rikdommen i nettopp det.

Husk at hendene er som deg og meg. De er mennesker og ikke roboter. De bryr seg, og gir hjertet sitt til din skatt hver bidige dag. Mine hender og mitt hjerte bærer skatter fra 23 år tilbake i tid. De forsvinner ikke. Minnene er brent fast.

Kjærligheten gjør det. Det er nemlig kjærligheten til skattene som gjør at hendene holder ut dette arbeidet. Husk det da kjære mor og far.

Det er på tide å vise hendene litt omsorg. Det er på tide å vise hendene tillit. Det er tid for å hylle hendene som dag etter dag forsøker å elske frem det vakreste i din skatt. Ha litt troa på slitne, omsorgsfulle, kreative, eldre og yngre lærerhender!

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg