«Vik fra det onde» står det i ei bok jeg leser mye i. Hva er det onde? Kanskje er det onde noe annet for deg enn for meg. Kanskje har du noen utfordringer jeg ikke har og motsatt.
Det onde tror jeg er det som ikke bevarer hjertet vårt. Hjertet vårt er den vi egentlig er, og ønsker å være. Det omfatter alle følelsene, tankene og viljen vår, det aller innerste.
Vet ikke med deg, men jeg har mye i min karakter som jeg bør justere. Det er nok et livslangt prosjekt. Og slik er det vel for oss alle?
Jeg har funnet en medisin som gjør hjertet mitt godt. Den leger frustrasjon, smerte og sorg.
Medisinen er takknemlighet.
Jeg velger å ha den følelsen fremst i hjertet, og det beskytter meg. Det beskytter meg fra å «ville ha mer», på alle områder i livet. Anbefaler deg å ta et bevisst valg om takknemlighet.
Lørdag morgen, ut og hente gull i hagen. Det er en spesiell dag i dag. Mamma og pappa skal feire dobbel 70 års dag, og da må det gjøres fint. De to skjønningene fortjener ALT godt! Høstregnet har kommet, men blomstene er på sitt vakreste.
Hortensia er en fantastisk blomst, og her har jeg allerede forsynt meg godt av blomstene fra busken.
Her ser dere innhøstningen. 15 fine «kroner». Visste du forresten at Hortensiakronbladene skifter farge etter pH-verdien i jorda. Det er litt kult. Litt grønt ved siden av kan være fint. Eføy, som er ganske giftig, har vi på fjellet ved innkjørselen vår. Velger de tynneste greinene som er mulig å forme. Selskapet skal være på et offentlig sted med fhi sine retningslinjer og regler i forhold til covid_19. Dermed blir det småbord og mange vaser som må fylles.
Med den effektive familien jeg er født inn i (pappa jobber for 10 personer), tok det ikke mange timene å få dekket til 80 mennesker. Det ble superfint.
Mamma har kjøpt inn nydelige bordskilt, og bordkort henger på glassene. Mingling inne er forbudt, og antibaccen er på plass. Snittene kommer ferdig som seg hør og bør i den alderen. Dette kan ikke bli annet et topp. Kolonialen på Bjorbekk har laget snittene. Det blir herlig.
Håper du har en fin lørdag! Jeg er hjemom nå og baker kringle og fikser meg litt. Etterpå skal jeg ned og hylle to av de menneskene på denne kloden jeg ikke hadde klart meg uten!
Vet jeg er ekstremt heldig som har dem. Varme tanker til deg som har mistet dine for tidlig, og til deg som aldri har opplevd foreldre som en trygg havn.
Grå hår sa du? Begynner å få grå hår i ordets rette betydning, men og i dobbelt forstand. Rynker i overleppa, streker i panna, cellulitter, slapp hud, åreknuter, høyt blodtrykk og stiv rygg. Konstant ønske om mere kalorier. Daglig kamp med å motstå.
43 that’s me in the corner.
Vet hva vi bør.., Knekkebrød, magerost, skinke, fisk, rent kjøtt, grønne grønnsaker, gulrot for hudfargen, eple for inntak av fiber og kaffe for å overleve. Drikke to liter vann for forbrenning og helse. Gå minst 10 000 skritt. Trene tre ganger i uka. Oppskriften er enkel, men allikevel så vanskelig.
Jø jø, livet mine damer og herrer. Livet vi lever. Livet med store bokstaver. Livet som er så ufullkomment fullkomment.
Ja, jeg mener det. Jeg ELSKER livet. Elsker å nyte dagene med flokken min. Hater selvsagt vonde ting som skjer. Misliker tunge tak, men utfordringer former oss, gir oss karakter og styrke til å hjelpe hverandre.
Kroppen forgår. Beklager, men vi eldes. Det er naturlig. Vi må selvsagt ta vare på helsa vår og være sunne og fornuftige.
MEN
Jeg kjenner en intens trang til å uttrykke motstand mot plastikk, slankepiller og injeksjoner. Jeg holder på å krepere av «plastikkdukker», som skal sette standarden for mine tenåringsbarn. Ungjenter på desperat leting etter mening.De finner omsider meningen i løsvipper, silikonrumper, champagne og antall sexpartnere.
Unnskyld.
Jeg har vondt av disse influencerne, men jeg har IKKE vondt av samfunnet, og medier som lønner og støtter disse personene og verdiene.
Jeg kjenner en maktesløshet og en skuffelse over produksjoner som lages. Hvem filtrerer hva som bør påvirke neste generasjon?
Finnes det ikke et ombud som beskytter barn fra det som ødelegger de i mediene. Hvor er grensene. Hvem kan svare meg på dette.
Hvorfor denne skuffelsen Julie?
Hvorfor dette sinnet?
Jo kjære leser. Jeg er sosiallærer og jeg ser en skakkjørt generasjon, hvor «Paradise hotel», «Ex on the beach», i skjønn forening med bloggerne og deres egne reality, krydret med youtubere og tiktokere er høydepunktet i tilværelsen. Dette er rollemodellene våre barn vokser opp med! Det gjør meg trist og bekymret.
Jeg ønsker å fortelle unge jenter og gutter en annen historie. Ønsker å gi de en annen sannhet. Sannheten om hva som har virkelig verdi. Sannheten om hvem de er.
Hva skal de unge med en pen kropp og en fin bil om de er ensomme og alene.
Hvordan skal vi lære neste generasjon om trofasthet og utholdenhet. Hvordan? Når influencerne er «utslitte» fordi de har fikset negler og vært hos stylisten. Når antall sexpartnere er et «Swipe up» tema, hvordan lære de om trofasthet?
Hvilke verktøy gir vi «den virkelige verden» for å møte livet og motgangen som vil komme? Vi inviterer de unge inn i en råtten fantasiverden. Vi gjør det, for vi gjør ikke noe med det! Vi lar det skje. Det er bare trist.
Der var høsten i gang. Vi niholder på skjørtene. Vil ikke gi slipp på sommeren og brunfargen på leggene. Morgenene er tyngre enn vi husket. Tida går fortere enn den gjorde før. Vipps må vi være ute av huset for å rekke skole og jobb.
Stresset og presset setter inn for fullt! Kjøring til og fra ikke bare en aktivitet. Rutiner rokkes med nye treningstider for ungdommene. Plutselig ble felles middag en utfordring.
Middager må planlegges. Og ideéne til det varierte kostholdet bør komme. Det glimter med sitt fravær. Hodet har nok å henge med i.
Regntøyet er vokst ut av. Støvlene for små. Bokbind og søknader må skrives. Konfirmasjonskort må skrives. Penger tas ut – penger som vi knapt vet hva er i disse digitale tider. Finnes det fortsatt minibanker. Hvor?
Kjenner du deg igjen? Startskuddet er gått. Livet er i full gang, og du prøver å henge med.
Kjenner tidvis at du er gammel når x antall nye dataprogrammer blir presentert på jobb. Du undrer deg over hvorfor utviklingen bør skje så innigranskauen fort. Føler deg ung, men med ett blir du gammel.
Livet mine damer og herrer. Livet med stor L. Livet vi lever. Vi gjør vårt beste, men føler ikke vi strekker til.
I dag har jeg lyst til å minne dere på noe Per Fuggeli sa før han døde. En klok mann.
Ha en nydelig torsdag. Vi stresser i fellesskap, men la oss prøve å stoppe opp og nyte øyeblikkene. Her er det bånn gass frem til leggetid i dag! Peace out!
Klokka 06.00 ringer klokka, og det gjør vondt i sjelen. Ingenting i kroppen vil stå opp. Ingenting. Ikke en millimeter av kroppen samarbeider. Ruller den stive ryggen ut av senga. Og når jeg da ett minutt etter står i dusjen er livet godt å leve.
Julie Fosse mine damer og herrer.
Endelig fått tilbake pikenavnet mitt etter 8 år med bestilte reiser. Korona gjør at livet mitt har fått begrensninger. Og for å bekjenne det med en gang: Jeg vet jeg har godt av det. Reiseglad og eventyrlysten som jeg er, MÅ jeg nå roe meg. Det er ikke fordi flyskammen har tatt meg.
Etter dusjingen går det slag i slag. Du forstår jeg ble i min oppvekst oppdratt med en mamma som ALLTID lagde deilig frokoster og nister.
Mine damer og herrer, jeg smurte ikke en niste før jeg flyttet ut. Da var jeg 19! Enkelte vil hevde at jeg var bortskjemt. Ja, jeg innrømmer at jeg var det, på tid, tilstedeværelse og omsorg. Og jeg er så takknemlig.
Og vet du, nå skal jeg kaste noen brannfakler. Jeg fører tradisjonen videre.
Enkelte tenker at det er høl i huet, at ungene må fikse det selv, for å lære. Vel jeg har et annet syn på det. Du trenger ikke være rakettforsker for å smøre niste. Alt til sin tid.
Så klokka 06.45 serveres det varme rundstykker med eggerøre eller stekt egg, alt etter hva hjertet begjærer. Te eller kaffe, juice, melk og vann. Nister smøres og pakkes med frukt, grønt og noe godt å drikke. (NB! Mor spiser knekkebrød! 🤣)
Den herlige halvtimen hver morgen rundt bordet, med tente lys og gode ord for dagen, er et av høydepunktene hver dag.
Tenker at det er cirka 3 år til med gulljenta (rosa matboks 🤣🤘🏽), og 5 med gullgutten (blå🤣💪🏼). Deretter kommer en ny fase. Jeg griper dagen med avkommet, nyter og lever i nuet! Anbefaler deg å prøve det.
Å skjemme bort tenåringene med tid og god mat er ikke dumt. Jeg tror det er en god investering.Jeg investerer i det mest verdifulle jeg har fått låne.
Kan du tenke deg noe mer fantastisk enn å snakke med mennesker som virkelig lytter. Mennesker som ser deg og føler med deg. Du merker det i deres tilstedeværelse. Deres «eget liv» settes til side og de eksisterer i din verden.
MENS PÅ DEN ANDRE SIDE…
Kan du tenke deg noe verre enn å snakke med mennesker som egentlig ikke lytter. De som alltid har en liknende historie, eller som har opplevd noe verre. Eller de som kun lytter til de de mener er verdige å lytte til.
Dagens oppmuntring er å være bevisst på hvordan lytter du er for din verden.
Om du kjenner deg litt igjen i den siste beskrivelsen er det kanskje på tide med en restart i kommunikasjonen. Jeg tror mange av oss tidvis bør justere oss litt, meg selv inkludert.
«Ikle dere inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, beskjedenhet og tålmodighet,så dere tåler hverandre og tilgir hverandre.»
Hvordan er det med deg i ditt familieliv?
Om du skulle tatt en temperatur på disse karakteregenskapene. Hadde det kokt? Eller er du tålmodig.
Tåler du mennesker som ikke tenker likt som deg. De som ønsker noe annet enn deg. De som har et annet syn på tiden. De som definitivt tenker annerledes om orden og planlegging.
Utfordrer dette ditt liv?
I tilfelle tror jeg ikke du er alene.
Vi bør nok alle ta en hjertesjekk. Er jeg egentlig barmhjertig. Viser jeg velvilje og vennlighet mot mine nærmeste. Er godhet noe jeg setter høyt. Merker mine nærmeste det. Og hva driver godheten min?
Hva med ydmykhet og beskjedenhet, har jeg noe å hente der. Vokter jeg mine ord. Er jeg ydmyk i møte med andres skam, andres negative sider. Eller gnir jeg det inn så fort jeg har mulighet?
Tilgivelse er et av våre viktigste våpen for å bevare våre familier og for å få et godt liv. Hvordan lever jeg med dette fenomenet i mitt liv. Bærer jeg nag eller hat til noen i mitt liv? Noen på jobb eller noen i min omkrets.
Mange spørsmål i dag. Tipper at vi hele gjengen trenger å slipes på det ene eller andre området. Jeg trenger iallefall det hver eneste dag og hver eneste uke.
Husk at du er unik, elsket og verdifull ikke fordi du mestrer alle disse karakteregenskapene, men fordi du er DU, skapt for en hensikt!
«For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket», står det skrevet i en bok jeg leser mye i.
Her står det nøye beskrevet hva vi kjemper mot. Det står ikke at livet er lett. Vi er ikke lovet et liv uten problemer, smerte og tap. Det står at vi har en kamp mot mørket. Det er alvorlig og viktig å væreklar over.
Mørket vil råde om vi slipper det til. Du tenker kanskje: «Ingen er vel så dumme å slippe mørket inn».
Problemet er bare at mørket er listig. Mørket «tar deg» i dine svakeste øyeblikk, og finner dine svakeste sider. Mørkets mål er å bekjempe deg. Det er radikalt, men for meg en alvorlig sannhet.
Der det finnes lys, der forsvinner mørket.
Og der har vi svaret på hvordan vi kan bekjempe mørket i vårt livet. Det står at vi skal ta på oss Guds fulle rustning, så vi kan holde stand mot mørkets angrep. Guds fulle rustning dekker hele deg.
Det betyr at han vil ha hjertet ditt. Selve kjernen i hvem du er. Han vil beskytte deg i kampen om ditt liv.
Det er trist hvordan generasjoner av mennesker har forlatt lyset, fordi de er skuffet over hvordan lyset er presentert i deres familie eller miljø.
Om det er deg, så har jeg lyst til å fortelle deg at lyset fortsetter å lyse. Lyset er godhet. Lyset forsvinner ikke, gir deg ikke opp, slutter ikke å lyse og det kan fordrive mørket i ditt liv.
Elsker lørdager med flokken min. De dagene hvor livet bare kommer. Hvor klokka ikke er tema. De dagene hvor du bare eksisterer, nyter livet og slapper av. Dagene hvor karbohydrater får være karbo og fiber være fiber. De dagene hvor du glemmer ansvar og bekymringer. Hvor du spiser herlig mat. Dagene du griper og lever til fulle. I dag var en sånn dag, og jeg legger meg med et takknemlig hjerte.
Axel Frønes setter ord på dette på en vakker måte.
