Å starte å leve igjen…

I dag kommer det noen ord til deg som kjenner at livet er en evig lang motbakke.

Jeg ønsker for deg at du skal få en dag hvor kaffen smaker magisk! En dag hvor spillelisten din får rockefoten i sving!

En dag hvor fremmede får deg til å smile, og hvor du kjenner at livet er verdt å leve!

I mørket finnes det alltid en stråle av lys.

Jeg håper at denne lille teksten vil oppmuntre deg til å lete etter den strålen! Den finnes der, og den ønsker å varme din sjel, fortelle hjertet ditt at du er unik. Du er god nok! Ingen er perfekte og det er helt greit!

Axel Frønes skriver det så herlig!

Evig opptimist


Det er meg! Evig optimist! Tror jeg koronarestriksjoner vil bedre seg i løpet av sommeren? Å jada! Tror jeg reiserestriksjonene ut i Europa vil endre seg!? Ja, det tror jeg! Tenker jeg at jeg snart får oppleve verden og nye kulturer igjen! Oh yes baby!

Mitt problem er at hjernen funker sånn. Beklager. Den er satt sammen med opptimistiske skruer!

Jeg orker ikke tenke negativt! Enkelte ser nok på meg og tenker «For en svakhet. Du må være reflektert Julie! Du må tenke grundig gjennom, og du må se opp for farene!»

Er det noe jeg har lært meg i livet så er det at farene kommer. De møter deg rett i fleisen. Ting du overhodet ikke engang kunne kalkulert med om du hadde reflektert aldri så dypt! 

Jeg tenker derfor at jeg griper dagen! Lever i nuet! Jeg bekymrer meg ikke for morgendagen og jeg drømmer nye drømmer!

Jada, og har selvsagt booket kidza og meg en reise til varmere strøk i høst, som jeg inderlig håper at jeg får til! (Med avbestillingsbeskyttelse, jeg er ikke naturlig blond lenger!) 

Det var dagens dype tekst! Vær opptimist! Livet blir så deilig da! Nyt pinsen! Love u all!

BYTTEHANDEL MED RÅ AVKASTNING

JEG KJENNER EN SOM SIER:


«Gi meg din synd
Jeg vil gi deg min rettferdighet

Gi meg din dumhet
Jeg bytter den i visdom

Gi meg din svakhet
Du kan få min styrke

Gi meg dine tap
Jeg vil gi deg seier

Gi meg din sykdom
Jeg vil gi deg min legedom

Gi meg din angst
Du kan få min fred

Gi meg dine lenker og bånd
Jeg vil gi deg min frihet

Gi meg din tomhet
Du kan bytte den med mening

Gi meg dine feil
Jeg vil gi deg suksess

Gi meg din avvisning
Hos meg får du 
aksept

Gi meg din frykt
Bytt den inn i min kraft

Gi meg din usikkerhet
Du kan få min tillit

Gi meg din utilstrekkelighet
Motta følelsen av at du er t
ilstrekkelighet

Gi meg din skam
Du kan bytte den i min tilgivelse

Gi meg din sorg
Du kan få min glede

Gi meg din forbannelse
Bytt den ut i min ve
lsignelse»

 

Nesten for godt til å være sant!? Der er vi helt enige! Det er en RÅ byttehandel, som er verdt å investere i! Gir avkastning resten av livet!

Godhet er aldri bortkasta


Godhet er vel det BESTE som finnes!?

Du tenker kanskje at det lille du gjør, ikke utgjør noen forskjell.

MEN

Det er vel slik at de små tingene gjort i kjærlighet, betyr langt mer enn vi aner? 

Ingenting er mer oppmuntrende enn de små tingene i hverdagen. De små øyeblikk som gir deg et lite glimt av andre menneskers godhet, omsorg og kjærlighet!

For min del kan det være et smil. «Loveyou-snap» fra barna mine. Det at en kollega tar seg tid. Eller at noen spør om hvordan det er med svensken. Det kan være en gul lapp på kontoret mitt eller en oppmuntring. Det kan være at svensken har kjøpt med sukkerfri sjokolade, eller bare en kaffekopp med nabokona.

For mennesker i min verden som gir glimt av godhet, er det kanskje vanskelig å komme på at de faktisk har gjort det. Men for meg kan de små øyeblikkene være «hele min dag.»

Vi må ikke se smått på godhet. Det er store greier!

De siste blogginnleggene mine har for mange vært radikale. Jeg har hevdet at det ufødte liv har sin rett.

Innleggene mine har stilt spørsmål til hvordan vi ser på verden. Hva vi ser på som rettigheter. Og selvsagt har de vært preget av mitt verdisyn og min helhjerta tro.

De har vært ment som et forsvar for det ufødte liv, og for et samfunn som siler vekk det som ikke «godt nok».

Det har vært ment som godhet for det forsvarsløse skaperverket, og jeg håper ikke du kjære leser blir trist av mitt perspektiv. Det er ment i godhet, en godhet som vil kjempe for de som ikke selv får talt. 

La meg legge til; Det er greit om vi har ulikt syn, og kanskje kan vi utvide hverandres horisont? Kanskje vi kan få nye perspektiv?

I gruppa jeg jobber tett på og diskuterer med på jobb, er mange av oss veldig forskjellige! Det er ofte «tøffe» diskusjoner, men det skaper refleksjon. Og refleksjon er bra.

Ingen av disse innleggene har vært ment sårende. Ikke noe av det har vært ment krenkende. Jeg har stor respekt for mine medmennesker. Og jeg er lei meg om noen har kjent det slik. Da er det sagt.

Vi har alle vår historie. Og livet er ikke svart hvitt. Allikevel kan vi i vårt kjære land kjempe for det vi tror på, og det er fint!

 

 

Please, I can’t breathe!


«Jeg kan ikke puste!» roper den svarte mannen som holdes nede av kneet til en politimann på gata i Minneapolis i går! Jeg trodde ikke mine øyne da jeg i går så filmen postet av mange mennesker på Instagram.

Å se innslaget vekker vonde følelser. Hva skjer med verden? Har vi ikke kommet lenger? Hva skjer med hvite politimenn som dreper svarte foran øynene på mennesker som protesterer?

De fire politimennene som var tilstede mistet jobben på dagen. FBI etterforsker saken. Her i lille Norge tenker vi at «dette må være film» eller «iscenesatt».

Dessverre er dette vår verden, en del av mørket i vår verden. Det mørket som er drives av hat. Det mørket som ikke setter menneskeverdet høyt! Det mørket som rangerer menneskets verdi! Det mørket vi må ta opp kampen mot!

Der det er lys kan ikke mørket få rom! Vi må være de lysene! Vi må ikke la dette forbigå i stillhet! La oss sammen ta opp kampen!

Avslutter med en oppmuntring med hva vi faktisk kan gjøre i vår verden! Hva vi kan påvirke vår flokk og vårt miljø med! «Å elske!»

 

 

 

 

 

(📸Pinterest)

Del gjerne!

 

 

Jeg skimter skjønnhet

 


I dag er teksten min kort. Gårsdagen «kamp» gjorde inntrykk. Jeg er litt medtatt! Les gjerne bloggene fra i går, om du ikke fikk de med deg.

Har lyst til å oppmuntre deg i dag! Fortelle deg at du er skjønn!

Kanskje sliter du med å slippe folk inn? Du er kanskje redd at fasaden vil sprekke?

Her kommer rådet mitt; senk skjoldet!
Gi slipp på det perfekte!

Det er nemlig sånn at det uperfekte er perfekt nok! Dessuten forteller verden deg en hel del løgner, om hvordan du skal se ut og hva du skal tenke ! Ikke la løgnene bli din identitet! Bekjemp løgnene med sannhet!

Vær deg selv! Du er unik og vakker!

@anreskott beskriver det så vakkert:Ha en fin dag! Husk at du er verdt å kjempe for! Ingen er lik deg. Du er unik!

 

Når ble et liv en rettighet? Forlanger vi mer enn vi har krav på!?

Jeg har troen på deg kjære menneske! I dag er det viktigere enn noen gang å ha troen på menneskeheten, på menneskeverdet, og troen på at mennesker er i stand til å ta gode valg.

Når ble det en kvinnens rettighet, å velge bort et liv? Jeg bare spør. Jeg mener ikke å provosere deg. Jeg forstår bare ikke tankegangen.

Jeg er for at kvinner skal ha rettigheter, men når ble dette «snakk» om kvinners rettigheter?

Når ble et liv en rettighet?
Forlanger vi mer enn vi har krav på!?

Politikerne som i dag har kjempet for å få gjennom den nye bioteknologi lovgivningen, argumentere med at mennesker vil bruke samvittigheten nå som før.

For mange vil dette selvsagt fungere, og jeg har ikke problemer med å se enkelte av argumentene, og jeg tror fortsatt at barn som trenger mer tilrettelegging vil bli bært frem.

MEN (og her kommer tårene)

Dessverre tror jeg, at denne muligheten til informasjon vil svekke manges samvittighet.

BEKLAGER kjære medmenneske.

Jeg er redd for det! Jeg er redd for at store deler av den yngre generasjon som vokser opp er innpodet med andre verdier. Verdier som er basert på andre sannheter.

Ironigenerasjonen har sviktet, og materialisens høyborg er bygd. Mye vil ha mer, mye vil ha frihet, ansvarsfraskrivelse og rettigheter. Det er det jeg er redd for.

Det er skummelt å generalisere, men jeg er redd. Hjertet mitt gråter for det ufødte liv som aldri fikk en sjanse. Det ufødte liv som var designet av Skaperen. Hvem skal beskytte det nå?

Jeg vil fortsette å ha troa, men viktigere enn noen gang er det å sette menneskeverdet høyt!

 

PLASS TIL ALLE

 


Kjære leser i dag er innlegget mitt radikalt. Dette griper hjertet mitt mer enn alt annet! Kampen for det ufødte og skapte liv!

 

«Herre, du ransaker meg og kjenner meg. Enten jeg sitter eller står opp, så vet du det. Langt bortefra forstår du min tanke. Enten jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner nøye alle mine veier. For det er ikke et ord på min tunge – se, Herre, du vet det alt sammen. Bakfra og forfra omgir du meg, du legger din hånd på meg…. Du har skapt mine nyrer, du formet meg i mors liv. Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfullt vis. Underfulle er dine gjerninger, det vet min sjel så vel…Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet. Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud!» (salme 139)

 

Dette tror jeg på! Jeg tror at lenge før du og jeg ble født hadde skaperen en plan for våre liv! Vi er ikke tilfeldige! Vi er Guds barn! Da du var et foster kjente han deg. Han designet deg til å bli helt unik. Ulik alle andre. 

 

Jeg vet at hos Gud er det
PLASS TIL ALLE! ALLE!

 

Da mesteren gikk på jorda gav han en ny verdi til kvinner og barn i samfunnet. Han vanket med mennesker ingen andre ville bli sett med. Skaperen elsket de ingen andre elsket. Han likte ikke bare de som var «førstesortering.» Jesus var annerledes.

 

Med hvilken rett skal vi sette oss til dommere over hvilke liv som er verdt å bære frem? For meg griper dette hjertet. Tårene kommer når jeg skriver, for dette berører det innerste i min sjel.

 

Med hvilken rett skal vi bestemme hva et liv er verdt?

 

Hjemme i mitt barndomshjem hadde vi ulike mennesker på besøk. Dette har gått i arv i min slekt. Jeg er takknemlig for denne arven. En dame med downsyndrom var jevnlig på middager. Denne dama gav livet farge. Så bekymringsløs, så glad og fornøyd. Et av de vakreste menneskene jeg har møtt i mitt liv. Øyeblikk som jeg for alltid bevarerer i mitt hjerte.

 

Med hvilken rett kan mennesker si at denne kvinnen ikke hadde et verdig liv? Med hvilken rett? 

 

Jeg drømmer om et samfunn hvor vi elsker hverandre. Et samfunn hvor vi tåler hverandre. Et samfunn hvor vi omfavner hverandre!


Terapi for sjelen


Hva gjør deg fredfull? Hva gir din sjel ro? Når livet byr på motgang og tunge dager, hvor vender du deg? 
Hvor finner du lys som fordriver ditt indre mørke? Hvor finner du stråler som varmer ditt sønderknuste hjerte?

Jeg har funnet et fundament. En fundament som aldri svikter. Et fundament som står fast. Tross alle livets tunge tak, står dette fundamentert fast. Jeg vet jeg er elsket av han som gav meg livet! Elsket til tross for min svakhet og tilkortkommenhet.

Når dagene mine er tunge, søker jeg ly i hans skaperverk. Havet er mitt skjulested. Her kjenner jeg meg fri fra bekymring. Fri fra tankekjør. Her hviler min sjel. Jeg glemmer verden og møtes ansikt til ansikt med min pappa.

Jeg blir bitteliten, imot det store blå havet som viser Skaperens storhet. Naturen roper ut hans allmakt. Her får min sjel ro! Det er nødvendig for mitt hjertet å tro på noe større enn meg selv. Jeg ønsker at livet mitt skal vitne om Guds godhet. 

I tunge stunder vitner livet mitt om alt annet enn det. Allikevel er jeg god nok for han. Når mørket griper hjertet mitt søker jeg inn til kilden. Inn til hans nærhet. Her får min sjel ro! Livet med han er min kilde til liv, fred og glede!

Du er bra nok


Du er en nydelig skapning. Levende, vakker og unik. Du er ei rose, en lavendelplante. Du er en blåregn, avlet opp som et tre. 
Du er unik, fordi du er du! Du er ulik alle andre!

Vi har ulike vekstvilkår du og jeg! Det kan være du har fått den beste omsorg, næring og beskjæring fra du kom til verden. Solen har ofte skint på deg, og livet ditt har bært mye frukt, for du ble plantet med dype røtter i en næringsrik jord.

Det kan også være at du ikke er plantet i det beste miljøet. Kanskje er jorden du er satt i helt umulig å vokse opp i. Det finnes ikke næringsrik jord. Ugresset rundt deg kveler deg.

Livet ditt trenger en beskjæring. Ugresset som dreper sollyset ditt må bort. Du må gjødsle med det gode. Du må få nok vann og næring! Kanskje må planten flyttes. I dag vil jeg oppmuntre deg. Fortelle deg at du er verdt det! Du er unik. Du er bra nok! Du er mer enn din barndom, mer en din oppvekst, mer enn din fortid, du er perfekt, fordi du er du!

Avslutter med litt poesi fra Axel Frønes;