Jeg har troen på deg kjære menneske! I dag er det viktigere enn noen gang å ha troen på menneskeheten, på menneskeverdet, og troen på at mennesker er i stand til å ta gode valg.

Når ble det en kvinnens rettighet, å velge bort et liv? Jeg bare spør. Jeg mener ikke å provosere deg. Jeg forstår bare ikke tankegangen.

Jeg er for at kvinner skal ha rettigheter, men når ble dette «snakk» om kvinners rettigheter?

Når ble et liv en rettighet?
Forlanger vi mer enn vi har krav på!?

Politikerne som i dag har kjempet for å få gjennom den nye bioteknologi lovgivningen, argumentere med at mennesker vil bruke samvittigheten nå som før.

For mange vil dette selvsagt fungere, og jeg har ikke problemer med å se enkelte av argumentene, og jeg tror fortsatt at barn som trenger mer tilrettelegging vil bli bært frem.

MEN (og her kommer tårene)

Dessverre tror jeg, at denne muligheten til informasjon vil svekke manges samvittighet.

BEKLAGER kjære medmenneske.

Jeg er redd for det! Jeg er redd for at store deler av den yngre generasjon som vokser opp er innpodet med andre verdier. Verdier som er basert på andre sannheter.

Ironigenerasjonen har sviktet, og materialisens høyborg er bygd. Mye vil ha mer, mye vil ha frihet, ansvarsfraskrivelse og rettigheter. Det er det jeg er redd for.

Det er skummelt å generalisere, men jeg er redd. Hjertet mitt gråter for det ufødte liv som aldri fikk en sjanse. Det ufødte liv som var designet av Skaperen. Hvem skal beskytte det nå?

Jeg vil fortsette å ha troa, men viktigere enn noen gang er det å sette menneskeverdet høyt!