Hva ville du gjort om Skaperen sto foran deg?


I dag skal jeg ta deg med på en reise. Ingen lang reise i bloggen, men det kan bli starten på en reise i ditt hjerte.

Reisen må jo du bestemme deg for om du vil ta. Tid er noe vi har nok av i isolasjonstiden, og kanskje er det verdt, å prøve å tenke noen tanker du ikke har tenkt før? Kanskje vil du kjenne mening i de nye tankene?

Kan være at du har vært på denne reisen tidligere? Noe skjedde på veien, og du vet egentlig ikke helt hva, men du hoppet av reisen, og ble stående på holdeplassen. Du har stått der i åresvis.

Reisen er ikke over min venn, så kanskje verdt å se om den kan ta deg på et sted du ikke har vært før? Det er ditt valg.

Reisen jeg tenker på, skal være vår refleksjon rundt hva vi ville gjort, om vi sto ansikt til ansikt med Skaperen. Altså jeg snakker om Skaperen av alt liv.

Ok, tenker du. Han tror jeg ikke på, Julie! Det er en vitenskapelig forståelse av skaperverket familien min og jeg har bestemt oss for!

Det respekterer jeg av hele mitt hjerte. Men la oss si da, at plutselig står han der. Han overbeviser deg ved å utføre magi, han skaper noe ut av ingenting rett foran dine øyne.

Hva ville du gjort? Her starter utgangspunktet for reisen vår. Om du liker fantasty, så kan du tenke at han akkurat har tatt deg gjennom en magisk portal. Der står du avkledd i sjelen, ansikt til ansikt med Jesus.

Hva ville du sagt om han kom inn rommet? Kjære venn, hva ville du sagt? Ville du blitt målløs?

Hvordan ville du gitt han ære? Ville du i det hele tatt gitt han ære? Ville du jublet? Eller ville du blitt stum? Ville du skreket og grått? Eller ville du utfordret han på det ondes problem?

Hva ville du gjort om han kom inn i ditt hus? Hva ville du sagt om han sto fremfor dine føtter? Ville du klamret deg fast og aldri sluppet taket?

Ville du tatt tak i kappen, og håpet på å kjenne på kraften som berørte kvinnen med blødninger i Markus evangelium. Spørs om han hadde kappe da? Kan være den var byttet ut med skinny jeans og olajakke?!

Ville du takket Jesus, eller ville du bekjent dine feil? Ville du blitt stum, eller hadde du startet å gråte? Hva ville du gjort?

Jeg satt med denne reisen for 6 år siden. Livet var tøft på den tiden. Jeg har skrevet om det tidligere i bloggen. (Tilgivelse)
Jeg ble utfordret av pastoren min med det samme spørsmålet; «Hva ville du sagt om du møtte han ansikt til ansikt?»

Den første tanken som slo ned i meg var selvsagt; «Jeg er så lei meg for alt Jesus!» Før tanken var ferdig tenkt, sendte Skaperen en kjærlighetsfølelse i hele kroppen min. (Vi som tror på dette, kaller det Den Hellige Ånd).

Denne følelsen jeg beskriver, tok vekk sløret fra øynene mine. Følelsen renset tankene mine umiddelbart. Dette var helt sprøtt, og det styrket min tro.

«Skjerp deg Julie, du har allerede bedt om tilgivelse hundre ganger!», sa følelsen! Deretter kom det klart for meg hva jeg ville ha sagt! Det har jeg ikke tenkt til å fortelle nå, det er nemlig mellom Han og meg.

Hva ville du sagt?

Om du ønsker at musikken skal berøre deg med dette spørsmålet, hør på denne sangen fra @elevationworship. Den berører iallfall mitt hjerte.

 

 

Du lyser opp rommet

Vi har alle noen mennesker i vår verden som lyser opp rommet når de kommer. På en magisk måte får de vår oppmerksomhet. Enten med en morsom kommentar, med et kompliment, med et gledesutbrudd eller med et smil.

Har du tenkt på at disse menneskene er en velsignelse i ditt liv? Vi snakker faktisk om en STOR velsignelse!

Verdsetter du disse?

Eller kjenner du på sjalusi for disse menneskene? Er det slik at du egentlig ikke tåler de helt, fordi de i dine øyne «stjeler showet»? Jeg bare spør. Blir de en trussel for ditt ego?

Heldigvis er dette en blogg, så du slipper å svare! 😂 Har bare lyst til at du skal tenke over det! 

Når du reflekterer over det nå, så irriterer disse menneskene deg egentlig, om du er ærlig. Kanskje kan du gi de en sjanse, begynne å se de med nye øyne?

Vet ikke med deg, men jeg har en del slike mennesker i mitt liv. Og jeg må si i denne isolasjonstiden, så er savnet etter disse menneskene så sterkt. 

Disse menneskene ser andre, de gir energi til rommet. De skaper liv, glede og latter! JEG ELSKER DISSE MENNESKENE!

Har du tenkt på at disse menneskene gjør livet ditt bedre? Om du egentlig er litt i tvil nå, så har du et valg. Bestem deg for at de skal bety noe! Det er mitt ønske for deg! Jeg tror du får det bedre av det!

(Å, ja hun på bildet med hjelmen og her i grått, er en av de i min flokk, som lyser opp rommet, og som jeg takker Gud for! Skulle reist til Hellas på øyloffing sammen i sommer, men det blir nok utsatt ja!)

 

 

Kan man alltid være snill?


Har du tenkt på en ting min venn? I alle avgjørelser du skal ta i livet ditt, så finnes det et valg. Det valget «kupper» alt, det trumfer, det beseirer. Valget jeg snakker om, er å være snill!

Enkelte mennesker du møter har dette i seg. De er snille i ansiktet. Snille av natur. Gjør godt mot alt og alle. De kan ikke annet. Vet ikke med deg, men snille mennesker fascinerer. De går aldri av moten. Vi snakker om lojale folk. Folk som vil godt. 

Selv de urimeligste krav svarer de ut på en spiselig måte. De tåler alle mennesker. Og de ser gull i alle mennesker. Om andre i flokken snakker stygt, vil de forsvare og forklare. De tenker at det ikke finnes vonde eller onde mennesker, men mennesker som har det vondt.

Vet ikke med deg, men jeg vil strekke meg mot å bli et slikt menneske. Jeg har en lang vei å gå, men jeg vil velge godhet. Hva har jeg å tape?

Skaperen er mitt største forbilde på dette området. Han elsket alt og alle. Han gav kvinner og barn ny status i samfunnet. Den mannen tålte alt og alle, han hang med de upopulære og utstøtte! Gav alle mennesker lik verdi! La oss bli inspirert av dette lille diktet fra @kraftsamling.

 

«I alle avgjørelser 
du skal ta 
finnes det
en mulighet 

– å være snill!»

Lykke til!
La oss kjempe snillhetskampen sammen!
Da blir verden et bedre sted å være!


Synd du ikke ser deg selv slik resten av verden ser deg

                   

Om jeg kunne gitt deg mine øyne, om så bare for noen minutter. Om jeg kunne gitt deg et lite glimt, om så bare for noen sekunder. Om du kunne sett deg selv slik verden ser deg.

Du hadde ikke trodd dine egne øyne! Du som tror at du aldri er god nok. Du hadde fått sjokk! Øynene dine ville strevd med å fatte det. Fordi i årevis har du gått med et slør foran dine øyne. Et slør som har vært en løgn som har blindet deg. Et slør som forvrenger sannheten om hvordan verden ser deg. Et slør som forblinder deg, og kun minner deg på dine egne feil, dine naive valg og din egen elendighet. 

Du skulle bare visst kjære venn, hva verden egentlig ser i deg! Vi ser det gode hjertet ditt. Det hjertet som kjemper for menneskers rett og menneskets verdi. Vi ser et hjerte som bare vil godt. Det er det vi ser! Vi hører den ekte latteren og vi ser din barmhjertighet. Du er så mye mer enn din historie!

Å, om vi bare kunne hjulpet deg! Dessverre må du ta oppgjøret med sløret selv. Sløret sitter ikke på utsiden av øynene. Det er det som er tungt med å være medmenneske.

I blant må du kjempe! Ta opp kampen. Nå er det tid for at du gjør det selv!
DU ER VERDT DET!