Du er en nydelig skapning. Levende, vakker og unik. Du er ei rose, en lavendelplante. Du er en blåregn, avlet opp som et tre. Du er unik, fordi du er du! Du er ulik alle andre!
Vi har ulike vekstvilkår du og jeg! Det kan være du har fått den beste omsorg, næring og beskjæring fra du kom til verden. Solen har ofte skint på deg, og livet ditt har bært mye frukt, for du ble plantet med dype røtter i en næringsrik jord.
Det kan også være at du ikke er plantet i det beste miljøet. Kanskje er jorden du er satt i helt umulig å vokse opp i. Det finnes ikke næringsrik jord. Ugresset rundt deg kveler deg.
Livet ditt trenger en beskjæring. Ugresset som dreper sollyset ditt må bort. Du må gjødsle med det gode. Du må få nok vann og næring! Kanskje må planten flyttes. I dag vil jeg oppmuntre deg. Fortelle deg at du er verdt det! Du er unik. Du er bra nok! Du er mer enn din barndom, mer en din oppvekst, mer enn din fortid, du er perfekt, fordi du er du!
Avslutter med litt poesi fra Axel Frønes;
