Hva gjør deg fredfull? Hva gir din sjel ro? Når livet byr på motgang og tunge dager, hvor vender du deg? Hvor finner du lys som fordriver ditt indre mørke? Hvor finner du stråler som varmer ditt sønderknuste hjerte?

Jeg har funnet et fundament. En fundament som aldri svikter. Et fundament som står fast. Tross alle livets tunge tak, står dette fundamentert fast. Jeg vet jeg er elsket av han som gav meg livet! Elsket til tross for min svakhet og tilkortkommenhet.

Når dagene mine er tunge, søker jeg ly i hans skaperverk. Havet er mitt skjulested. Her kjenner jeg meg fri fra bekymring. Fri fra tankekjør. Her hviler min sjel. Jeg glemmer verden og møtes ansikt til ansikt med min pappa.

Jeg blir bitteliten, imot det store blå havet som viser Skaperens storhet. Naturen roper ut hans allmakt. Her får min sjel ro! Det er nødvendig for mitt hjertet å tro på noe større enn meg selv. Jeg ønsker at livet mitt skal vitne om Guds godhet. 

I tunge stunder vitner livet mitt om alt annet enn det. Allikevel er jeg god nok for han. Når mørket griper hjertet mitt søker jeg inn til kilden. Inn til hans nærhet. Her får min sjel ro! Livet med han er min kilde til liv, fred og glede!