Kjære leser i dag er innlegget mitt radikalt. Dette griper hjertet mitt mer enn alt annet! Kampen for det ufødte og skapte liv!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

«Herre, du ransaker meg og kjenner meg. Enten jeg sitter eller står opp, så vet du det. Langt bortefra forstår du min tanke. Enten jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner nøye alle mine veier. For det er ikke et ord på min tunge – se, Herre, du vet det alt sammen. Bakfra og forfra omgir du meg, du legger din hånd på meg…. Du har skapt mine nyrer, du formet meg i mors liv. Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfullt vis. Underfulle er dine gjerninger, det vet min sjel så vel…Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet. Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud!» (salme 139)

Dette tror jeg på! Jeg tror at lenge før du og jeg ble født hadde skaperen en plan for våre liv! Vi er ikke tilfeldige! Vi er Guds barn! Da du var et foster kjente han deg. Han designet deg til å bli helt unik. Ulik alle andre. 

Jeg vet at hos Gud er det
PLASS TIL ALLE! ALLE!

Da mesteren gikk på jorda gav han en ny verdi til kvinner og barn i samfunnet. Han vanket med mennesker ingen andre ville bli sett med. Skaperen elsket de ingen andre elsket. Han likte ikke bare de som var «førstesortering.» Jesus var annerledes.

Med hvilken rett skal vi sette oss til dommere over hvilke liv som er verdt å bære frem? For meg griper dette hjertet. Tårene kommer når jeg skriver, for dette berører det innerste i min sjel.

Med hvilken rett skal vi bestemme hva et liv er verdt?

Hjemme i mitt barndomshjem hadde vi ulike mennesker på besøk. Dette har gått i arv i min slekt. Jeg er takknemlig for denne arven. En dame med downsyndrom var jevnlig på middager. Denne dama gav livet farge. Så bekymringsløs, så glad og fornøyd. Et av de vakreste menneskene jeg har møtt i mitt liv. Øyeblikk som jeg for alltid bevarerer i mitt hjerte.

Med hvilken rett kan mennesker si at denne kvinnen ikke hadde et verdig liv? Med hvilken rett? 

Jeg drømmer om et samfunn hvor vi elsker hverandre. Et samfunn hvor vi tåler hverandre. Et samfunn hvor vi omfavner hverandre!