Vi kjørte med en nydelig taxisjåfør ned til hotellet vårt her i Havana! Jeg spurte om bensinkrisen. Ifølge han var det av og til litt vanskelig, men ingen problemer nå! Han fortalte alt vi trengte å vite. Var så herlig. Og skal kjøre oss til neste by om 2 dager!
I resepsjonen ventet en fantastisk velkomstkonsert.
Vi ble servert iskald drikke og fikk de varmeste smil. Stedet har gjort STORT inntrykk på meg etter bare 3 timer. En fantastisk gjeng som jobber her også!
Nå har vi akkurat spist en herlig middag på hotellet, og nå skal vi ut i Havanas gater!
Livet er fantastisk! Elsker å treffe alle disse varme, åpne, hjertelige menneskene!
Vi er 6 timer etter Norge! God natt der hjemme! Husk at du er verdifull fordi du er du!
Flyturen tok 2,5 timer og nå spiser vi litt igjen! 😂🤞🏽♥️ Blir ingen fitness reise det her!
Nå gjelder det å holde seg våken noen timer til! Vi har 13 timers flyreise foran oss, og når vi er fremme i Havana er kl.12.45 Cubansk tid. Da er det bare å få på seg shortsen og utforske Havana!
Fikk akkurat mail av hotellet og de mente det kom til å være lett å få taxi ! Så da blir det ikke hest og kjerre! 😂 Du kan si Juliemor er rimelig happy!
Kan melde om strålende stemning mellom svensken og meg! Han så dokumentar om Cuba på flyturen, mens jeg leser «Drømmehjerte», som også handler om Cuba.
Ha en nydelig lørdag når du våkner! Ta vare på de du er glad i! Husk at du er unik, verdifull og verdt å kjempe for!
Denne julen reiser jeg og svensken til Cuba! For deg som ikke kjenner min historie, så ble jeg skilt for 7år siden. Barna er derfor annenhver jul med sin pappa. Denne julen er de med han!
Jul uten barn, når du har barn og er familiemenneske, det er ganske tøft! Har derfor funnet ut av at det er lurt å gjøre noe som jeg blir glad av! For deg som har fulgt meg en stund, så vet du at det innebærer nye kulturer, folkeslag og sol!
Svenskens drømmedestinasjon er Cuba! Og vi er nå på vei! Vi startet med å fly fra Kjevik kl.18.30. Fikk den verste lettingen! Vi lettet fra setet ved to tilfeller! Spooky! Da vi kom oss over skyene, var resten av turen en drøm!
Vi er nå gode og mette. Spiste herlig mat, og er klare for neste flight!
Om en time går turen til Moskva, mellomlanding der før den siste flighten til Cuba
Blogginnleggene blir muligens færre de neste to ukene, da jeg er usikker på om wifi/nett funker der nede!
Vi vet at det er spesielle tilstander på Cuba nå! Leser i nyhetene om biler uten bensin, søppel på gater, strøm som slås av og gulfeber som har slått ut! Jeg er spent!
Jeg elsker å utvide perspektivet mitt, og gleder meg STORT til det som venter! Kanskje må vi ta hest og kjerre ned til Havana by?
Lille julaften skal vi forflytte oss 15 mil, og jeg er ganske spent på hvordan det blir! Håper du vil følge meg på reisen!
I dag er bloggen min en hyllest! En hyllest til engruppering i samfunnet vi alle har en mening om. En gruppering alle har vært borti, og som vi alle en gang i livet må forholde oss til.
En gjeng som skal fikse samfunnet! Enkelte hevder i allefall det! Spør du meg pålegges denne grupperingen tidvis et umenneskelig stort ansvar!
De er idealister, omsorgsarbeidere, heltente inspiratorer, sjelesørgere, matematikere, samfunnsengasjerte, musikere, idrettsutøvere, datakyndige og kunstnere.
Jeg kunne fortsatt…..
De brillierer med ulike strategier, metoder, teknikker og enkelte behersker ulike språk. Det kreves at de er oppdaterte, liker å leke, er gode ledere og har varme hjerter.
De skal være målbevisste, tydelige, nøyaktige og ha gode planer for fremgang og utvikling.
Det meste av det de skal utføre bør kunne måles, og de selv blir målt ut fra hva deres håpefulle har prestert.
Denne gjengen motiveres ikke av penger, materialisme og bonus. Drivkraften deres er å se unge mennesker vokse, utvikle seg, mestre, beseire motgang og uttrykke seg.
Denne gjengen vil jeg hylle i dag! Takk for at dere utvikler morgendagens ledere! Takk for at dere forandrer verden! Dere er ekte superhelter!
Snakker du ned mennesker du føler er en trussel for ditt omdømme, og din popularitet?
Lar du andre skinne? Eller vil du helst sole deg i glansen selv!? Kanskje har du ikke tenkt på det, eller er det utfordrende for deg?
Kanskje tenker du «æres den som æres bør.» Eller er du en som ser gull i alle, og god på å grave det frem?
Alt handler egentlig om hvordan vi ønsker å møte folk i vår verden. Jeg tror at måten vi møter folk på, avgjør om livet vårt blir godt eller mindre godt!
Personlig må jeg innrømme at for mye oppmerksomhet er ubehagelig. Dere som kjenner meg ler kanskje nå, for jeg tøyser mye, og er ikke redd for å si ifra og skape litt liv. Men det er faktisk sant, at det finnes en grense for meg også! Jeg forsvinner ut av komfortsonen om rosen blir høylytt, og oppmerksomheten blir rettet mot meg!
Må presisere at om jeg har lagt ned et hardt arbeid i noe, og en annen person omtaler det som «Vi har gjort..», ja da blir jeg blir irritert.Tipper vi alle har kjent på det samme.
Det går ikke på «æren» vi skulle ønske vi fikk, men det går på at vi irriterer oss over hvordan enkelte «hever seg selv» på andres bekostning. En utrolig dårlig egenskap jeg vil motkjempe i eget liv!
Om jeg tolker bakgrunnen for hvorfor enkelte mennesker er slik, så skjønner jeg at det handler om usikkerhet, og å ville fremstå slik og slik. Trist.
Det er klart at jobber vi tett i team, så er det naturlig å omtale handlinger/avgjørelser i «vi-form». MEN, jeg tror vi kan finne en rikdom i å la andre mennesker skinne!
I det vi velger å la andre skinne, så løfter vi våre medmennesker. Det skaper ringvirkninger og godt miljø!
Utfordringen er herved gitt en dag før juleferien trår inn! La det være et mål for 2020! «
Min farfar, som nå er 95 år, skulle ta lappen. Han tok turen ned til politikontoret i Arendal. Der møtte han politimester Onsrud. Farfar spurte om det var ok at han tok lappen.
Det ble godt mottatt. Farfar fikk beskjed om å gå ned til en gammel stud becker, som ble brukt av tyskerne i krigen. Bilen hadde gir på rattet, og var en gammel Gestapo bil. Gestapo, var sikkerhetspolitiet i Tyskland i de okkuperte områdene under andre verdenskrig.
Farfar satt seg bak rattet og startet turen med politimesteren. De tok en kort runde i byen.
Tilbake på politistasjonen spurte politimesteren om farfar kunne skiltene han hadde på en plakat. «Ja, jeg kan de alle», svarte min gode farfar. «Den er grei», sa betjenten. «Da blir det 5 kroner!» Farfar betalte og førerkortet var hans.
Da farfar fortalte historien, trodde jeg nesten ikke at det var sant. På 74 år er verden så annerledes. Dette er verdt å huske. For meg en herlig historie, om livet til min farfar som er verdens skjønneste for meg!
Min helt gikk på ski fra Finland til Norge under krigen. Var en tøff politimann, som senere etter krigen flyttet sørover, og jobbet som ambulansesjåfør. I 1949 var han den eneste som kjørte ambulanse i Arendal. Den eneste natt og dag. Helt alene. Det er drøyt å tenke på!
Vi som vokser opp nå, har stor grunn til å være takknemlige til de som har gått foran oss. Tenk hvilken utvikling de har vært med å skape! Min farfar er en av de. Jeg er stolt!
Hva er dine forfedres historier? Har du stilt spørsmålene? Har du gitt de tid til å fortelle? Kanskje vil du bli overrasket over dine røtter?!
I dag er min oppfordring å prioritere tid, til de eldre i din familie. Det er mye rikdom og visdom å hente i et gammelt hjerte.
En rikdom som forsvinner om du ikke henter den ut! De eldre kan lære oss en hel del om å arbeide og å kjempe. Det er egenskaper jeg vil styrke i min karakter!
Hva med deg? Blir du med å hente ut rikdommen fra de som har gått foran? Del gjerne gode minner i kommentarfeltet!
«Think of your family today and every day thereafter, don’t let the busy world of today keep you from showing how much you love and appreciate your family.” –Josiah
Har du gjort noe du angrer på? Når du ser tilbake på hendelsen, så kjenner du på en enorm skuffelse over deg selv. Du fatter ikke at du falt så dypt!
Om vi er ærlige om livet, så har vi vel alle, i mer eller mindre grad, vært der. Kjent oss som feilvare. Totalt utenfor. Det er vondt, og det kan gi smerte i lang tid.
Jeg tror at prosessen etter hendelsen, som har skapt denne følelsen, er livsviktig! Å våge å ta opp kampen mot vår egen stolthet. Be om tilgivelse og tilgi oss selv.
Tilgivelse mot deg selv kan være vanskelig! Følelsen av anger, er ofte preget av en god porsjon skam. Du føler deg verdiløs! Du har viklet deg totalt inn i møkka, og livet er som en lang mørk tunnel!.
Jeg er overbevist om at vi får den største visdom, etter våre verste feiltrinn. Det føles ikke som om vi blir klokere, i det vi kaver oss gjennom hverdagen. Alt virker mørkt og tungt. Vi er harde mot oss selv. Langt hardere enn hva omgivelsene er.
MEN ubevisst vil livsvisdommen på en brutal og ubarmhjertig måte, bli en del av oss. Vi vet hvor ille livet kan være, og vi vil ikke tilbake dit! Livets alvor beskjærer oss, og vi vokser!
Det er livet. Det er livet vi lever. Du og jeg. Vi uperfekte. Det som er godt med det livet, det er at det er ekte!
Per Fuggeli sier det så enkelt og fint;
«Mennesket er medfødt feilvare. Det er godt nok!»
Husk at du er god nok! God tirsdag kjære venn! Takk for at du leser!
«Fred på jorden! Når det blir fred i mennesker, fred på jorden!»
Disse strofene sang vi ut i Arendal kulturhus i går kveld! Barn, unge og eldre sang av full hals om fred i hjertet. 700 billetter ble utsolgt, og stemningen var magisk. Overskuddet ble gitt til Dina stiftelsen, og Kirkens bymisjon fikk 100 billetter.
Vi mennesker mister så lett fokus på hva som er viktig i våre hjerter! Vi har en tanke, men mister den så lett. Stresset fanger oss. Samfunnet drar i oss, påvirker oss, sniker seg inn i alle kanaler, og stjeler den freden vi mennesker trenger.
Hvor har du dine røtter? Er du grunnfestet?Har du noen holdepunkter i livet som holder deg gående? Hva lever du for? Hva kjemper du for? Hva gir deg fred i hjertet?
Har du opplevd at freden rokkes? Har du mistet gleden i livet? Det er brutalt og smertefullt! Små hendelser og valg vi tar, kan sette oss helt ut av kurs. Freden forsvinner et sted i veikanten. Fokuset blir trist og i enkelte tilfeller hjerteskjærende og bare vondt!
Jeg har møtt mennesker i mitt liv, som uttrykker at de er ulykkelige, de finner aldri riktig fred. De leter og leter, og kjenner på en sterk rastløshet. De er «vellykket» i vestlig forstand, har livet på stell og ryddig økonomi. De har oppnådd menneskelig lykke, og sitter tilbake med en tomhet.
I mitt hjerte hviler det en fred. En fred som overgår min forstand. Jeg snakker ikke om at livet mitt er perfekt, du som kjenner meg vet at livet mitt har bydd på sorg og smerte, men jeg snakker om en fred som er sterkere. En fred som gjennomsyrer min sjel. Den freden hviler jeg i. Jeg har funnet min identitet i den freden.
Mor Teresa sier; «If we have no peace, it is because we have forgotten that we belong to each other.» Der er vi inne i kjernen av min fred. Tilhørighet.
Tilhørighet til noe som overgår min forstand. Du tenker tenker kanskje at det er naivt? Jeg tenker større. Det at noe overgår min forstand gjør meg trygg! Skaperverket med all sin storhet, det gjør meg trygg! Trygg på at Fredsfyrsten har full kontroll!
Hvordan møter vi hverandre? Hvordan ser vi hverandre? Hvordan møter du de i nabohuset? Din kollega? Din venn? Din elev? Butikkdama? Ditt medmenneske? Hvordan leder vi hverandres liv?
Uansett hvor velutdannede, talentfulle, rike eller kule vi er, vil samfunnet alltid se oss, for hvordan vi behandler andre mennesker.
Vi kan ikke avgjøre hvordan andre mennesker tar imot vårt nærvær og vår energi. Vi kan ta et valg på hvordan vi behandler andre, men ikke på hvordan vi ønsker å bli oppfattet.
Alt vi uttaler vil gå gjennom ulike filtre, hos mennesker vi møter. Våre ord blir tolket, ut fra hvilken livssituasjon våre medmennesker er i. Tolkningene de gjør, handler ikke om deg eller meg, men om dem, om deres posisjon og situasjon.
Om de respekterer deg – respekter dem! Om de ikke respekterer deg, hever stemmen for å hevde sin rett, prater deg ned – respekter dem allikevel!
Ikke la andres dårlige væremåte, holdning eller adferd påvirke deg og dine manerer, du representerer deg selv.
Du skal klare å ha fred med deg selv når du legger deg om kvelden. Du skal stå for den du er når natten kommer, og tankene dine trenger ro. Da kommer vi langt med å ha vist respekt. Vi kan ha vært hjertens uenig, men vi har beholdt verdigheten!
Jeg vil alltid strekke meg etter å leve mitt liv med mest mulig integritet, og jeg vil sløsemed kjærligheten! Det kan være hardt arbeid, men det er et mål!
Jeg kjenner en fantastisk dyktig og skjønn musiker, på hans underarm er det tatovert;
«Save me from myself!»
Hvilket statement! Tenk om vi alle hadde dette fokuset! Leve for noe større. Lede for noe større. Se mennesker bak fasaden.
I går gikk de små håpefulle på rekke og rad, i barnehager og på skoler. Forventningsfulle, konsentrerte, i hvite kapper med lys og glitter. Sang av full hals om lyset.
Navnet Lucia, kommer fra det latinske ordet lux, som betyr lys. «Inn i vårt mørke hus, stiger med tente lys, Sancta Lucia.»
Historien er brutal. Tar oss 1700 år tilbake i tid, til den italienske øya Sicilia. En kvinne ble drept for sin tro! Øynene ble stukket ut. Lucia ofret alt, for det hun sto for! Hun led martyrdøden den 13. desember rundt år 300.
Legenden om den katolske helgenen, forteller at hun ba for sin syke mor, som ble frisk. Hun mottok penger da hun giftet seg, som hun gav til byens fattigste. Stattholderen likte ikke kristendommen.
Da Lucia fortalte om sin mors helbredelse, ble hun beordret drept. Historien sier at de prøvde å brenne henne på et bål, men flammene ville ikke ha henne. Derav kom helgenstatusen.
Historien berører meg dypt.
En kvinne ber til sin Gud for sin mor, og opplever helbredelse. Hun forteller om det, og ærer sin Gud med ordene! Gir deretter pengene hun har fått, til de fattigste i byen!
Hvor gikk det galt? Drept!
Stattholderen påberopte seg sannheten, og tok Lucias liv!
Vi lever i et land, hvor vi på papiret kan tro på hva vi vil. Spørsmålet mitt er – kan vi virkelig det? Kan vi være den vi er? Bli behandlet som den samme personen, etter at vår tro er uttalt?
Jeg tror de fleste med en tro, har sine tanker om det. Krefter i det norske samfunnet jobber mot å fortære all tro i vår nasjon!
Det er vårt samfunn! Vil vi frata mennesker retten, til å tro på en kraft høyere enn seg selv!? Er det bra? Er det vårt mandat?
Tilbake til feiringen av lyset! Lyset fascinerer meg.
Mørket kan aldri bekjempe lyset!
Kommer du inn i et mørkt rom med mørke, vil ingenting skje. Kommer du derimot inn i et mørkt rom med lys, da vil lyset overvinne mørket!
Vær et lys i din verden! Kjemp for det du tror på! Bekjemp mørket!
