I dag må jeg ta deg med 74 år tilbake i tid. Året er 1945. Det er desember måned, i Bygland i Setesdalen.
Min farfar, som nå er 95 år, skulle ta lappen. Han tok turen ned til politikontoret i Arendal. Der møtte han politimester Onsrud. Farfar spurte om det var ok at han tok lappen.
Det ble godt mottatt. Farfar fikk beskjed om å gå ned til en gammel stud becker, som ble brukt av tyskerne i krigen. Bilen hadde gir på rattet, og var en gammel Gestapo bil. Gestapo, var sikkerhetspolitiet i Tyskland i de okkuperte områdene under andre verdenskrig.
Farfar satt seg bak rattet og startet turen med politimesteren. De tok en kort runde i byen.
Tilbake på politistasjonen spurte politimesteren om farfar kunne skiltene han hadde på en plakat. «Ja, jeg kan de alle», svarte min gode farfar. «Den er grei», sa betjenten. «Da blir det 5 kroner!» Farfar betalte og førerkortet var hans.
Da farfar fortalte historien, trodde jeg nesten ikke at det var sant. På 74 år er verden så annerledes. Dette er verdt å huske. For meg en herlig historie, om livet til min farfar som er verdens skjønneste for meg!
Min helt gikk på ski fra Finland til Norge under krigen. Var en tøff politimann, som senere etter krigen flyttet sørover, og jobbet som ambulansesjåfør. I 1949 var han den eneste som kjørte ambulanse i Arendal. Den eneste natt og dag. Helt alene. Det er drøyt å tenke på!
Vi som vokser opp nå, har stor grunn til å være takknemlige til de som har gått foran oss. Tenk hvilken utvikling de har vært med å skape! Min farfar er en av de. Jeg er stolt!
Hva er dine forfedres historier? Har du stilt spørsmålene? Har du gitt de tid til å fortelle? Kanskje vil du bli overrasket over dine røtter?!
I dag er min oppfordring å prioritere tid, til de eldre i din familie. Det er mye rikdom og visdom å hente i et gammelt hjerte.
En rikdom som forsvinner om du ikke henter den ut! De eldre kan lære oss en hel del om å arbeide og å kjempe. Det er egenskaper jeg vil styrke i min karakter!
Hva med deg? Blir du med å hente ut rikdommen fra de som har gått foran? Del gjerne gode minner i kommentarfeltet!
«Think of your family today and every day thereafter, don’t let the busy world of today keep you from showing how much you love and appreciate your family.” –Josiah
God onsdag! Klem Julie
Så artig å lese, Julie. Min far som var født i 1914, hadde en lignende historie å fortelle da han tok sertifikat en gang på 1930 tallet. Han dro til byen, og der fikk han låne en gammel T-Ford som visstnok manglet både det ene og det andre. Bremsene var i hvertfall ikke helt til å stole på.. Han tok en kjøretur opp og ned Østregate med litt «homp og hopp», og så var førerkortet hans😂 Jeg vet ikke om det kostet noe… Verden har forandret seg😉
Helt sant! Takk for at du deler! Herlig historie!
Jeg fikk førerkort på min 18 års dag i 1964. Vi kom til biltilsynet i Kristiansand med en WV varebil uten sidevinduer. Kun bak vindu. Hvilken bil skal du kjøre spurte han i biltilsynet. Den og pekte på varebilen.
Sett deg inn sa han kort. Jeg kjørte ut på Torridalsveien og fikk kort tid etter beskjed om å stoppe og rygge inn en sidevei. Jeg svarte at da må du gå ut å se bak fordi jeg kan ikke se nok bak bilen.
Ok kjør tilbake til stasjonen. Jeg fikk førerkort og betalte kr 30,- uten kjøretimer hos kjørelærer.
Jeg hadde kjørt traktor på gården siden jeg var 9 år.
Fantastisk å lese! Takk for at du deler!