Har du gjort noe du angrer på? Når du ser tilbake på hendelsen, så kjenner du på en enorm skuffelse over deg selv. Du fatter ikke at du falt så dypt!
Om vi er ærlige om livet, så har vi vel alle, i mer eller mindre grad, vært der. Kjent oss som feilvare. Totalt utenfor. Det er vondt, og det kan gi smerte i lang tid.
Jeg tror at prosessen etter hendelsen, som har skapt denne følelsen, er livsviktig! Å våge å ta opp kampen mot vår egen stolthet. Be om tilgivelse og tilgi oss selv.
Tilgivelse mot deg selv kan være vanskelig! Følelsen av anger, er ofte preget av en god porsjon skam. Du føler deg verdiløs! Du har viklet deg totalt inn i møkka, og livet er som en lang mørk tunnel!.
Jeg er overbevist om at vi får den største visdom, etter våre verste feiltrinn. Det føles ikke som om vi blir klokere, i det vi kaver oss gjennom hverdagen. Alt virker mørkt og tungt. Vi er harde mot oss selv. Langt hardere enn hva omgivelsene er.
MEN ubevisst vil livsvisdommen på en brutal og ubarmhjertig måte, bli en del av oss. Vi vet hvor ille livet kan være, og vi vil ikke tilbake dit! Livets alvor beskjærer oss, og vi vokser!
Det er livet. Det er livet vi lever. Du og jeg. Vi uperfekte. Det som er godt med det livet, det er at det er ekte!
Per Fuggeli sier det så enkelt og fint;
«Mennesket er medfødt feilvare. Det er godt nok!»
Husk at du er god nok! God tirsdag kjære venn! Takk for at du leser!
Julie