I dag hadde jeg en sterk opplevelse på stranda! Svensken og jeg lå med hver vår bok. Plutselig kom en stor pelikanfugl flyvende forbi. Vi har sett de tidligere her, men i dag var de mye nærmere. Er usikker, men tipper at vingespennet var på minst en meter! De kretset rett ved vannet der vi lå.Jeg kom meg opp av senga og nærmet meg pelikanen. Gikk ut i vannet. Den fløy opp fra meg, spente ut vingene og fløy 50meter og stupte ned i vannet.
Gjentok det i retningen min. Var mektig da den kom over hodet mitt.
Opplevelsen som gjorde inntrykk på meg var det som skjedde minutter etter. Det gav meg en åpenbaring av hvordan naturen er skapt, og hvordan enkelte cubanerne fortsatt kjenner og er ett med naturen. Det var sterkt!
Plutselig sto en gammel fisker rett ved siden av meg. I løpet av 30 sekunder var garnet hans fullt av sardiner. Pelikanen ledet han til dagens grøde.
Han hadde en teknikk som var ubeskrivelig. Det var et kast, et rykk, og deretter dro han garnet i land. Han var så fornøyd! Nettet kunne ikke blitt fullere!
Den vakre, solbrente mannen med hullete klær. Han var ikke fra regjeringen. Han var av de fattige. Han kjempet kanskje for dagens middag?
Det var sterkt for meg. Mennesker lever sånn i dag! Jeg vil ta det innover meg, jeg vil beundre det, jeg vil se skjønnheten i det! Livet er vakkert og det viste denne mannen som var så i ett med naturen og skaperverket!
Han smilte til meg og sa «adios» da han forlot stranda. Han skulle nok hjem og glede sine kjære. Jeg var takknemlig for denne mektige opplevelsen.
