I går hadde vi avspasering på jobb. Jeg vurderte først å jobbe, grunnet mange planer som skal bli ferdig til jul. Endte med å bruke timene til eget velvære! Det føltes som den beste gaven i en hektisk førjulstid.
Du skjønner sosiallærerjobb og Julie, kan bli en heftig kombo om frøkna ikke tar noen valg!
Jeg er nemlig skrudd sammen etter «flink pike oppskriften». Gjør det jeg skal, det som forventes og gjerne litt til. Liker at det jeg gjør er bra og ser bra ut. Redd for å gjøre noe galt! Liker å ferdigstille ting, og har inntil jeg startet i ny jobb for 1,5 år siden alltid ferdigstilt «to-do» listene.
Kjenner du deg igjen? Er du skrudd sammen på samme vis? Jeg tror nemlig endel av oss jenter og kvinner lider av dette «snill pike syndromet.» Jeg ser allerede tendensene til dette blant «de flinke pikene» i ungdomsskolen.
Intensjonene våre er gode, men de kan være ekstremt tappende, både for oss selv, relasjonene og omgivelsene våre.
Hva skal vi gjøre med det da? Hvordan skal vi bekjempe oss selv!? Vår egen uvitenhet?
Personlig har jeg jobbet med, at «bra nok er godt nok!» Sier til meg selv, at «det du ikke rekker i dag, det rekker du i morgen.»
Alle forestillingene om den perfekte mamma og husmor, har jeg også bekjempet! Kan gi opp med en gang om vi tror vi skal nå opp, til den perfekte kone, kjæreste og husmor status!
Lista vår vil bare heves og heves! Det er nemlig en del av «snill pike syndromet.» Kampen mot vår egen perfeksjon.
I starten da erkjennelsens time kom, og jeg innså at jeg ikke strakk til, så var det faktisk ganske vondt. Ble mentalt sliten av det!
I ettertid, ser jeg at det var totalt unødvendig å ofre vonde følelser og energi på det. Det er egentlig en befriende erkjennelse nå, når jeg inntar et metaperspektiv, og ser at jeg har vært skuffet over å ikke oppfylle en umulig oppgave!
Derfor kjære medvandrer, kvinne (eller mann), venn, leservenn – ikke gidd å vær misfornøyd med alt du ikke oppnår og rekker!
Misforstå meg rett, vi trenger drivkrefter som gjør at vi når målene vi setter oss.
Men om vi snakker om livet, livet vi lever, hverdagene, da må vi bytte ut de vonde tankene om oss selv.
Per Fuggeli sier det så vakkert;
Vi må godta oss selv og hverandre – med plusser og minuser.
«For høye forventninger, for mye perfeksjonisme. og for mye prestasjon truer helsa vår…
…Tidsånden roper «høyere», «raskere», «sterkere».
For å bevare en god helse må vi vise litt måtehold, både i forventning til oss selv og til andre.»
Ta det til deg snille pike! (Og gutt!) Du er sterk! Stå imot din egen styrke! Omfavn deg selv! Grip dagen – lev! Elsk! Nyt!
Klem Julie
