Er din historie ikke verdt å snakke høyt om? Er dine avtrykk fulle av skam? Er ord som har formet din historie vonde å si høyt? Preger handlinger fra din fortid, utført av andre, ditt liv og din historie?
Kjenner du at motløsheten innhenter deg, om historien din hadde blitt vist i reprise i offentlighetens rom?
Vi har alle vår historie, vi er preget på hver vår måte, men jeg har lyst til å oppmuntre deg, å si at vi er mer enn vår historie!
Venner i min nærhet har opplevd avvisning fra de ble født. Andre har blitt utsatt for episoder, som har brent seg fast som åpne sår. Vi kjenner alle noen som strever, og som har opplevd livets mørke, og som stadig blir innhentet av dette mørket.
Hvordan kan vi hjelpe mennesker i vår nærhet, med å fortelle de, at de er mer enn sin historie?
Hvordan kan vi rense hverandres åpne sår, slik at de gror? Et sår som er grodd danner ett arr, men et arr gjør ikke vondt. Et arr vil minne oss om hvor vi har vært, og det kan gi oss en drivkraft til å komme oss videre. Hvordan hjelpe hverandre?
Vi mennesker dømmer oss selv hardt. Vi uperfekte, vi som failet, vi som oppnådde knuste drømmer. Mange lever med en totalt vridd selvfølelse, fordi de aldri fikk bekreftet sin verdi de første leveårene, eller fordi de opplevde umenneskelige svik.
Dette blir som et ekko i livet.
Et ekko som innhenter dem hver gang en tung sky eller en storm entrer himmelen.
Jeg kjenner et annet ekko. Et ekko med et annet budskap. Et ekko som ser til hjertet. Et ekko som sier; «Se, jeg gjør alle ting nye!»
Det ekkoet roper ut fra fjellene, fra dalene, fra havet og fra naturens skjønnhet. Det roper ut at du menneske uansett oppvekstvilkår eller levd liv, er unik! Du er verdt noe! Du er mer enn din historie. Du er elsket!
