«Du ser så mye
i meg
som ikke finnes
hvis ikke du ser det!»
                      (Trygve Skaug)

Vi trenger alle en heiagjeng. Noen utvalgte som ser det vakre i oss, det som vi ikke klarer å se selv! En gjeng som sitter på tribunen, og skriker seg hese av beundring og kjærlighet!

En heiagjengleder som leder de andre i et kjærlighetsbrøl, og som ser hjertet ditt. Det vakre, varme, skjøre, sårbare hjertet, som du så inderlig skulle ønske at hele verden så! Vi trenger alle en som tar bindet fra våre egne øyne.

For verden ser bare seg selv! Og i kampen mot tilværelsen, blir du selv et offer i sammenligningen. Du stempler deg selv som feilvare. Ikke god nok. Ikke tøff nok. Uten suksess. Bakerst i rekka. Uperfekt. 

Så visker heiagjenglederen deg på nytt i øret, at det uperfekte er perfekt. Hun visker at når du står bakerst i rekka, da er du sterk, og den eneste med ryggen fri! Heiagjenglederen ser det du ikke lenger trodde fantes der. 

Hvem sin heiagjengleder er du?

Mitt liv med oppturer og nedturer hadde vært helt umulig uten min heiagjeng. De har reddet meg. Et sønderknust, fortapt og mislykka hjerte. De så skjønnhet og godhet, der jeg kun så det uperfekte! Du skal ikke kimse av heiagjenger. Du skal heller ikke kimse av din rolle i gjengen!