Da dropper vi alltid og aldri?

I disse ordene er det mye visdom! 

I det ordene våre er uttalt, kan de være brent inn i et sårbart hjerte for alltid. I det ordene er skrevet, kan det rive i stykker en skjør sjel. Vi kan bygge eller rive ned med ordene våre. Vi kan gi energi, eller suge energien ut fra våre omgivelser og vårt miljø.

Å til enhver tid være forsiktig med sine ord, kan være en utfordring. For impulsive mennesker kan dette være ekstra utfordrende! Vi har alle våre svake punkt.

Hva gjør ord med oss mennesker?

Vi kjenner alle en som «har hørt» i barndommen, fra foreldre, venner eller fra en gammel kjæreste. De har blitt fortalt «en sannhet» de har trodd på, som viser seg å være løgn. Vi kjenner alle noen som har levd på en løgn hele livet, fordi mennesker brukte feil ord til feil tid. Ord som ble brent fast i hjertet, som tok rom i en sårbar sjel.

Å tenke på hvilken makt ord har, gjør noe med meg som venn, kjæreste, kollega og mamma. Hvordan svarer jeg mine barn? Hvilket tonefall og hvilke ord velger jeg, for å bygge? Bruker jeg sarkasme og ironi som sårer? Bruker jeg dette ubevisst?

Å være mor og far er seriøs buisness, vi jobber med materiale som kan formes. Materiale som er skjørt om det ikke behandles på den rette måten. La oss forme det med godhet og gjøre byggverket solid. 

Hvordan snakker jeg med partneren min? Hvilke ord velger jeg? For ordene vi bruker er et valg, eller? Og hvilke ord ønsker jeg at partneren min skal møte meg med?

«Be kind, always», sier de så fint.

Ikke alltid lett, men kanskje allikevel en vinning i det lange løp. Har forøvrig lært at ordene ALLTID og ALDRI er smarte ord å fjerne i kommunikasjonen med våre nærmeste. Disse ordene forsterker ofte budskapet vårt 100%, og ofte lett å ty til i det man befinner seg utenfor toleransevinduet.

Slår et slag for gode ord i dag! Du er unik! Uansett hva du har hørt i barndommen. Du er unik. Verdifull. Punktum.

 

 

Hva er din superkraft?

 


Hva er din superkraft? Hva driver deg? Om du skal presentere din superkraft, det du vet er deg, det som driver deg fremover. Det du lever for og det som motiverer deg.

Hva er det?

Er det ditt klare hode for buisness? Din rettferdighetssans? Er det ordning og reda? Har du full kontroll på alle systemer? Er du systematikeren? Den kreative?Hjertepersonen? Fredsmekleren?

Enkelte mennesker jeg kjenner har en helt spesiell superkraft. På merkverdig vis trekkes jeg inn i deres nærvær. Kraften deres gir meg noe helt ekstraordinært. De bærer med seg noe helt spesielt. Jeg får ikke nok av disse personene.

Vet du hva som er felles for alle disse menneskene?

KJÆRLIGHET

Kraften de bærer er kjærlighet. Den kraften er sterkere enn det jeg kan fatte. Menneskene jeg snakker om ser godhet i alt og alle. Superkreftene deres gjør meg fascinert, og får meg til å elske. Jeg vil strekke meg i deres nærvær. Jeg vil bli bedre.

Jeg vil elske mer.

Kanskje leser du også tenker du. «Julie, jeg ble feilprodusert. Han glemte å programmere inn superkraften. Jeg er feilvare!»

Til deg har jeg lyst til å si at du kunne ikke tatt mer feil. Du er unik! Og en ting min venn, du er skapt til kjærlighet. Du er skapt til å elske og bli elsket. Lenge før du var et foster tenkte Gud på deg. Da du var i din mors mage hadde han en plan for deg. Du er unik. Skapt til å elske! La ingen tro at du er ikke verdig dette livet! Du er noe helt for deg selv!

 

 

 

 

 

Velkommen hjem Patriken vår


Bildene taler kanskje for seg selv? Ingen tvil. Norge ønsker Sverige velkommen! 


Svensken er ENDELIG hjemme! Sent i går kveld kom han hjem, og nå må han to uker i karantene! ♥️♥️♥️

MEN HAN ER HJEMME!


Vi har ikke sett han på 6 uker. Hvilken glede å endelig sees igjen! Jeg er så takknemlig for FAMILIE, for FELLESSKAP, for å høre sammen! Det er lykke, og det er noe jeg er opptatt av å sette pris på! Det er ingen selvfølge.

♥️♥️♥️♥️♥️♥️♥️♥️♥️♥️♥️♥️♥️

Jeg har venner i Norge som har flyktet hit fra Syria, de er adskilt fra sine kjære. Det er en stor sorg og uro for de. 

Jeg takker Gud for at han har gjenforent min flokk. Mangler Hampus, men når skolen går i sommerferie, og grensene åpner, sees vi alle igjen!


♥️♥️♥️♥️♥️♥️♥️♥️♥️♥️♥️♥️

Jeg er lykkelig i dag! Takker for sol, varme og kjærlighet! I dag skal livet feires, nytes 100% med hjemmekontor og familieliv!


God mandag til deg og din flokk!

 

Hva er ditt anker?


Er du lykkelig? Er du glad? Har du det godt når du er alene med dine egne tanker? 
Har du fred? Har du ro? Har du en tro?

Når uroen kommer, har du et anker? Når angsten tar over, hva beroliger dine tanker? Hvilket håp har du?

Hva tenker du om livet?

Det er en som gir meg ro! Han tar frykten og bytter den ut med kjærlighet og tro.

Når jeg bekymrer meg for svensken, og alt dere vet. Da  hviler jeg i vissheten om at Gud er kjærlighet! Uten skaperen er jeg fortapt! 

Det nytter ikke bekymre seg for morgendagen! Det er en som vil sørge for den. Han kler himmelen med de vakreste farger, designet naturens skjønnhet som ingen andre kan. I sine hender formet han deg og meg. Unike.

Jeg legger meg tilbake i de hendene. Krabber oppå hans fang. Hviler i at HAN har kontroll. Han vil beskytte og bevare!

Hva er ditt anker?

Ironigenerasjonens oppvåkning

Jeg har tidligere «tatt et bloggoppgjør med ironigenerasjonen!» Generasjonen som aldri blir tilfredstilt, det er vi som alltid vil ha mer! Vi vil strekke oss lenger, grave dypere, klatre høyere og nå lengre! Det er vi som vil utvikle oss og nå vårt potensiale.

Nå sitter vi her kjære medmennesker. Og vi får tid til å reflektere over hva vi er blitt til, og hva vi strever etter. Det er vi som har oppdratt generasjon prestasjon. Modenheten vår bør tvinge frem en oppvåkning. Nå ser vi klart og tydelig hva vi er blitt, og hvordan våre avkom bærer preg.

En realitysjekk tvinges frem helt naturlig, og bør med all vår kunnskap og erfaring, for ikke å snakke om vår dynamiske innstilling, endre samfunnet vårt. Gjenstår å se. Jeg har troa! Avslutter med litt poesi i dag. Trygve Skaug min damer og herrer!

Elsk hverandre inderlig, dypt og hjertevarmt. Invester i barna, i hele familien din. Hjelp generasjon prestasjon å senke skuldrene. Si at du elsker dem fordi de er de deilige menneskene de er. Nyt freden. Nyt det som er godt. Gjør kranglene så korte som mulig. Lag avtaler i fredstid.

Til deg som er berørt av pandemien, eller deg som er pårørende, du som arbeider hardt for de syke, eller du som er i økonomisk krise. Det blir bedre!

🌈Alt skal bli bra! 🌈

Jeg sender dere varme tanker i all elendigheten og i kampene dere står i! Ikke mist motet. Du er unik! Du er elsket!

Gamechanger for generasjon prestasjon?

Dere som har fulgt meg en stund vet at jeg jobber som sosiallærer, og er over gjennomsnittet engasjert i oppdragelse, mangel på grenser, mangel på deltakelse i barns liv, og mest av alt opptatt av fellesskap. og å gi barn og unge i «min verden» en følelse av å høre til!

Jeg har frontet «fellesskapsfølelsen» i mange sammenhenger, fordi jeg tror dette er nøkkelen til å forebygge mobbing og fremme god psykisk helse.

Jeg tror dette ligger så nedtegnet i skapelsen, at vi er skapt til fellesskap med hverandre. Nå skal det sies at dette finner du støtte i, i nylige undersøkelser i forhold til temaet rundt mobbing også. 

De fem siste ukene har gitt ironigenerasjon (oss foreldre) nok tid til å tenke. Tror vi har hatt godt av å roe ned, senke kravene, være avkledd, usminka, ikke alltid «på vei.» Vi har hatt godt av å bare være! Her og nå.

Det snakkes mye om at klimaet har godt av «lock-down», og det er åpenbart en vinning for oss tobeinte også.

Med all respekt for dere som er syke, pårørende, i risikogruppen, rammet økonomisk, jeg sier ikke at pandemien er bra for Norge. Har selv sendt daglige bønner for en gammel barndomsvenn, som har kjempet og ble rammet hardt. Det er en tøff tid! En tid for refleksjon! Samtidig en tid hvor vi kan justere og bevare våre sårbare hjerter!

Ønsker å reflektere over ett perspektiv i den store sammenhengen. Sette lys på noe som er faktisk er bra i all elendigheten.

Generasjon prestasjon har fått hvile! Hvilken lykke! Endelig kan tenåringene våre senke skuldrene. De kan være barn som får hvile i sofaen, sammen med mamma og pappa. Barn som går i skogen med søster og bror. Barn som får oppleve fellesskap og  barn som lærer å kjede seg! 

Kanskje kan dette være stressreduserende for tenåringene?

Jeg har ingen forskningsbelegg for å uttale meg, jeg bare synser. Og selvsagt er dette todelt, de sårbare barna har det verre. Miljøterapeuter, lærere og miljøarbeidere jobber alt de kan for å ivareta, med hjerter som brenner av omsorg for disse barna.

Er allikevel overbevist innvendig om at denne isolasjonen gjør noe bra for gjennomsnittet av generasjon prestasjon!

Har jobbet 21 år i skolen (Ja, jeg var 22 år da jeg startet som lærer) så noe har jeg vel å komme med, selv om jeg ikke har doktorgrad i emnet! Har iallfall lært opp flere elever som jobber med doktorgrader i disse dager!

Jeg tror og håper inderlig på en restart for generasjon prestasjon.

Håper at vi som ironigenerasjon kan våkne! Ta generasjon prestasjon på fanget, fortelle de at de er gode nok, fordi de er akkurat de de er! Mer enn gode nok, fordi de er våre elskede avkom, verdt å elske fordi de er unike mennesker!

Å hvilken drøm det hadde vært, å se en helt ny generasjon reise seg i Norge!

En generasjon som ser at «Ex on the beach» og «Paradise hotell» er søppel TV og uekte liv. (Beklager om jeg tråkker deg på tærne!) Hjertet mitt gråter med tanke på en del av influensere som får påvirke vår generasjon og mine tenåringsbarn. Det gråter for influencerne også. Jeg får hjertens vondt av at disse vakre folka, som tror de må fikse på alt og utlever alt av livet, for å være bra nok.

Å hvilken drøm om vi fikk en generasjon som reiser seg, og ser at det som betyr noe, er det som er ekte. En generasjon som ser livet med nye øyne, at vennskap, trofasthet, renhet og kjærlighet er nøkkelen til lykke.

En generasjon som slipper å prestere på alle områder i livet! En generasjon som ser at livet fungerer bra uten løsnegler og vippextasion, som forstår at sixpack hele livet er en utopi i et normalt liv.

Tenk om dette førte til en generasjon som endelig ser at de er mer enn god nok! En generasjon som oppdager nye, enkle, ekte verdier de vil bygge som en grunnmur i livet sitt.

Den restarten håper jeg skjer! Hva tror du kjære medlem av ironigenerasjonen? Klar for et oppgjør, ta i et tak? Sammen? Investere. Hjelpe generasjon prestasjon med en restart? Tenk om de kunne oppstått som generasjon god nok!?

 

 

 

Vær personen som bryter sirkelen

Har du prøvd det? Å bryte sirkelen? Å være den personen som gjør stikkmotsatt? Gå på kompromi med egne følelser og bare gjøre godt?

Det er legedom for hjertet.
Det setter deg fri!

Det kan være å møte avvisning med aksept, eller å møte latterliggjøring og hån med omsorg.

Våg å være sterkere enn personen som sårer deg dypt.

Bestemme deg for å tilgi, så hjertet ditt leges, og livet ikke blir styrt av din smerte men av hjertet ditt. Dette er min oppfordring til deg i dag! Jeg har testet det selv, og det setter fri! Lykke til!

Klem

Oppmuntring til deg som er nede…

Kjære leser                            📸powerofpositivity

I dag har lyst til å oppmuntre deg som er langt nede. Kanskje angrer du fryktelig på noe du har gjort, sagt eller stilt i stand. Kanskje føler du deg som et null. Ubrukelig. Verdiløs. 

Kanskje går du (eller gikk) inn i kategorien «sårbart barn». Dine minner fra barndom og ungdomstid har vært vonde. Noen følelser har satt seg så dypt i ryggmargen din, at de innhenter deg gang på gang. Du føler deg som andre sortering. Du har aldri følt deg som en «plettfri vare.»

Du bebreider de som har gitt deg disse følelsene, og du bebreider mennesker rundt deg som vekker liv i disse følelsene på nytt. Du vet at menneskene rundt deg nå støtter deg, så hater du deg selv fordi du tenker noe annet om de.

Til deg vil jeg si; Du er unik og verdifull! Du er verdt mye mer enn du tror, og du er god nok. Du er mer enn god nok! Ikke la din fortid definere din fremtid! Bryt mønsteret! Klarer du det ikke selv, søk hjelp! Ikke vær redd for å få hjelp! Gi livet en ny start! Motgangen du har vært gjennom vil være en drivkraft til forandring!

Kjære deg, ikke bruk resten av livet på å bekymre deg for om du er god nok, elsket eller verdifull for din verden. Du er det!

 

 

 

Mat til tankene

📸 Creig Crippen/Begin with yes

Det er nok tid til å tenke i isolasjonstiden! Og dette bildet ble en god reminder for meg! «Du ser i din verden, det du har i ditt hjerte!» Dette har jeg vært innom flere ganger før, men jeg vet for egen del at dette er noe jeg vil minne meg på hver eneste dag.

Hvor har jeg perspektivet mitt? Hva fyller jeg livet mitt med? Hvordan bevarer jeg hjertet mitt? Hva velger jeg å se?

I går var jeg ute og løp trapper med søstra mi og nevøen min,  i en hoppbakke. Etter syv runder, kjente jeg at jeg holdt på å svime av! Kjente et trykk i brystet og at jeg var uggen lenge før, men tenkte at det var all påskematen! 😂 Kom plutselig på at jeg hadde glemt å ta medisiner, har høyt blodtrykk. Ja nå fikk du greie på det også! 😂 Lever greit med det, men merker det godt når jeg ikke får tatt medisin.

Grunnen til at jeg forteller dere dette, er ikke for å få medfølelse, men det er ganske enkelt for å gi deg mitt perspektiv. Jeg er så takknemlig for at jeg bor i et land hvor jeg har tilgang til medisiner og et glimrende helsevesen. Hvor jeg etter trening kan gå hjem, ta en blodtrykkssenkende også er alt fint igjen! Det er ingen selvfølge!

Om vi velger takknemlighet så blir vi rike. Om vi velger glede, så blir verden bedre. Om vi velger håp, så blir fremtiden lysere!

Ha en velsignet onsdag!

Tik tok my life

Samfunnet er i endring. Barna slår ikke opp i leksikon eller «googler» lenger. De lærer seg alt de kan på Tik Tok  og YouTube. ALT –  er muligens en overdrivelse, men det er ufattelig mye informasjon de konsumerer fra disse to mediene.

Dette er ingen kampanje for Tik Tok eller YouTube. Jeg går ikke i kategorien betalt influencer, 😂🤞🏽men jeg har lyst til å vekke oss foreldre!

Vekke oss til å følge med i timen.
Vekke oss til å ta del i deres verden.
Vekke oss til å prøve å forstå barna våre.

De er heldigitaliserte, og vi sitter med minner fra diskett og filmrull. Jeg ryddet i boden i dag, og sønnen min fant en gammel filmrull, og lurte på hva dette var for noe rare greier.

Kidza våre er noe for seg selv, de forstår intuitivt hva de skal trykke på, og hvor de skal trykke. De vet hva de skal følge og hvordan de skal følge. De skjønner «mappestrukturen» og systemer.

Oppmuntringen min i dag er: «Ta del i deres liv!» Be de lære deg og vise deg. Vis interesse og vær nysgjerrig. Gjør det barna driver med til noe interessant! Bygg barna dine i kjærlighet og nysgjerrighet! Denne isolasjonstiden er en genial mulighet! Invester i kidza!