Dere som har fulgt meg en stund vet at jeg jobber som sosiallærer, og er over gjennomsnittet engasjert i oppdragelse, mangel på grenser, mangel på deltakelse i barns liv, og mest av alt opptatt av fellesskap. og å gi barn og unge i «min verden» en følelse av å høre til!

Jeg har frontet «fellesskapsfølelsen» i mange sammenhenger, fordi jeg tror dette er nøkkelen til å forebygge mobbing og fremme god psykisk helse.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg tror dette ligger så nedtegnet i skapelsen, at vi er skapt til fellesskap med hverandre. Nå skal det sies at dette finner du støtte i, i nylige undersøkelser i forhold til temaet rundt mobbing også. 

De fem siste ukene har gitt ironigenerasjon (oss foreldre) nok tid til å tenke. Tror vi har hatt godt av å roe ned, senke kravene, være avkledd, usminka, ikke alltid «på vei.» Vi har hatt godt av å bare være! Her og nå.

Det snakkes mye om at klimaet har godt av «lock-down», og det er åpenbart en vinning for oss tobeinte også.

Med all respekt for dere som er syke, pårørende, i risikogruppen, rammet økonomisk, jeg sier ikke at pandemien er bra for Norge. Har selv sendt daglige bønner for en gammel barndomsvenn, som har kjempet og ble rammet hardt. Det er en tøff tid! En tid for refleksjon! Samtidig en tid hvor vi kan justere og bevare våre sårbare hjerter!

Ønsker å reflektere over ett perspektiv i den store sammenhengen. Sette lys på noe som er faktisk er bra i all elendigheten.

Generasjon prestasjon har fått hvile! Hvilken lykke! Endelig kan tenåringene våre senke skuldrene. De kan være barn som får hvile i sofaen, sammen med mamma og pappa. Barn som går i skogen med søster og bror. Barn som får oppleve fellesskap og  barn som lærer å kjede seg! 

Kanskje kan dette være stressreduserende for tenåringene?

Jeg har ingen forskningsbelegg for å uttale meg, jeg bare synser. Og selvsagt er dette todelt, de sårbare barna har det verre. Miljøterapeuter, lærere og miljøarbeidere jobber alt de kan for å ivareta, med hjerter som brenner av omsorg for disse barna.

Er allikevel overbevist innvendig om at denne isolasjonen gjør noe bra for gjennomsnittet av generasjon prestasjon!

Har jobbet 21 år i skolen (Ja, jeg var 22 år da jeg startet som lærer) så noe har jeg vel å komme med, selv om jeg ikke har doktorgrad i emnet! Har iallfall lært opp flere elever som jobber med doktorgrader i disse dager!

Jeg tror og håper inderlig på en restart for generasjon prestasjon.

Håper at vi som ironigenerasjon kan våkne! Ta generasjon prestasjon på fanget, fortelle de at de er gode nok, fordi de er akkurat de de er! Mer enn gode nok, fordi de er våre elskede avkom, verdt å elske fordi de er unike mennesker!

Å hvilken drøm det hadde vært, å se en helt ny generasjon reise seg i Norge!

En generasjon som ser at «Ex on the beach» og «Paradise hotell» er søppel TV og uekte liv. (Beklager om jeg tråkker deg på tærne!) Hjertet mitt gråter med tanke på en del av influensere som får påvirke vår generasjon og mine tenåringsbarn. Det gråter for influencerne også. Jeg får hjertens vondt av at disse vakre folka, som tror de må fikse på alt og utlever alt av livet, for å være bra nok.

Å hvilken drøm om vi fikk en generasjon som reiser seg, og ser at det som betyr noe, er det som er ekte. En generasjon som ser livet med nye øyne, at vennskap, trofasthet, renhet og kjærlighet er nøkkelen til lykke.

En generasjon som slipper å prestere på alle områder i livet! En generasjon som ser at livet fungerer bra uten løsnegler og vippextasion, som forstår at sixpack hele livet er en utopi i et normalt liv.

Tenk om dette førte til en generasjon som endelig ser at de er mer enn god nok! En generasjon som oppdager nye, enkle, ekte verdier de vil bygge som en grunnmur i livet sitt.

Den restarten håper jeg skjer! Hva tror du kjære medlem av ironigenerasjonen? Klar for et oppgjør, ta i et tak? Sammen? Investere. Hjelpe generasjon prestasjon med en restart? Tenk om de kunne oppstått som generasjon god nok!?