Føler for mye du, Julie! Stemmer det, stolt av det jeg!

«Hvis jeg sier det mye
  er det fordi jeg føler det mye.
  Og fordi det er viktig for meg at du vet.
  Du er min største kjærlighet»

                                                                      (Silje Gundersen)


Hvordan er det med deg egentlig? Føler du mye? Våkner du glad? Eller drar du deg sørgmodig ut av senga, slentrer deg ut av soverommet trist? Er du en hissigpropp? Sur som bare du kan? Eller våkner du gjennomsnittlig hver morgen? Vet du hvilke følelser som er fremst i ditt hjerte!?

Har du kontakt med følelsene dine?
Vet du hva som trigger og får deg utenfor toleransevinduet ditt?

Om du ikke er sikker, er det verdt å ta en statussjekk. Tenk over det. Det er nyttig! Plutselig ser du ditt eget potensiale i et nytt lys. Skriv ned når følelsene tar deg ut av komfortsonen. Se om du klarer å finne et mønster i reaksjonene dine. Kanskje kan du lære noe nytt om deg selv?

Da jeg ble skilt, for 7år siden jobbet jeg mye med følelsene mine. Vi kjempet alt vi kunne, fordi ekteskapet var noe vi ville få til. Vi fikk faglig hjelp. Om du følger bloggen min, så vet du at vi måtte gi slipp. La meg presisere igjen, at vi fortsatt er gode venner.

Mitt problem var at jeg «led» av snillhet. Var ubrukelig på å sette grenser, for meg selv og mine behov. Det høres snilt ut, men det er ikke snilt, hverken for enn selv eller omgivelsene. Det var spesielt to følelser som herjet i meg på den tiden. Jeg fant symboler på disse, for å få et metaperspektiv. (se meg selv utenfra)

Du forstår nemlig at i tillegg til å være snill, var jeg jo sykt rettferdig og ordentlig. Ingen sjarmerende egenskap, og ganske slitsom å leve med. Dessuten møter du deg selv i døra! 

Preget av læreryrkets mange utfordringer, hvor du skal være nær, være snill og ta tusen valg i løpet av en dag, ble jeg en blanding av Mor Teresa og Tante Sofie fra Kardemomme by. De to damene mesket seg i skjønn forening i «mitt indre team».

Det å finne ut av hvem du er, og hvem du vil skal stå i fronten i ditt liv, er ingen dum idé! Kanskje har du valgt å være Mr.Bean fordi «å face» det sårbare er for tøft?

Vi har alle vår historie, men vi er også MER enn vår historie!

Tante Sofie leder ikke an hos meg i dag. Hun har blitt vant til støv, ustrøkne putetrekk og casual clothes. Svensken vil vel si at hun fortsatt kan slappe litt mer av, senke tempoet og slutte å være så på. Og hun jobber på. Hun gjør det.

Isolasjonen er god for Tante Sofie, for nå har hun ikke noe valg. Tante Sofie øver daglig på å slappe av, og ta livet med ro! Hun får noe utløp i bloggen, og hun vet at hun ikke går foran i toget,  der er Mor Teresa blitt plassert.

Mor Teresa har bestemt seg for at hun vil sette godhet og takknemlighet, som sin høyeste verdi og følelse, fremst i hjertet. Tante Sofie har godtatt at hun leder an.

Mor Teresa jobber iherdig med å ikke være naiv og dumsnill. Og jeg vil si hun stadig gjør fremskritt, selv om hun går på trynet i ny og ne! Isolasjonen har sånn sett vært mer krevende for Mor Therese, fordi hun tenker på alle de sårbare barna hun tar hånd om i sosiallærerjobben sin.

Ok, la meg snart komme til poenget.

Jeg har mange ganger hørt følgende; «Du føler så mye Julie!» «Du er en følelsesperson!» »Du er full av følelser du Julie.» «Nå tenker jeg du ble rørt!» «Nå må vi ikke blande inn følelser her.» «Vi må være profesjonelle og holde følelsene utenfor.» «Vi kan ikke bygge dette på følelser.» «Hent serviett til Julie!» «Å, går det bra?»

Du som har sagt dette har kanskje sagt det i kjærlighet, eller fordi du synes det er søtt. Det har blitt humor. Ja, jeg kan le og grine samtidig. Andre har kanskje sagt det, fordi de får vondt av meg. Noen ser på følelsene, som en svakhet. La meg oppklare noe for deg!

JEG ELSKER FØLELSER!

Elsker det inderlig. Setter det høyt. Takker Gud for at han har gitt meg muligheten, til å kjenne på all den gleden. Selvfølgelig blir sorgen og smerten tyngre, men tenk på gleden da!

Jeg lar meg lett begeistre! Kan bli lykkelig av ei Shellbolle og en kaffekopp, men supertrist av gamle mennesker som strever seg over gangfeltet med rullator. Får frysninger når jeg ser lykken i et barn som knekker lesekoden. Gledestårer kommer, når kreative elever står frem og byr sårbart på sin musikalitet eller kunst. Jeg får ukentlig lyst til å ta med meg barn fra jobb hjem. Fortelle dem at de er unike. Gi dem varme og omsorg. La de aldri mer kjenne seg ensomme! Gråter når tidligere elever oppdaterer meg på fødsler eller «graduation». Betaler lett for en narkoman som drar kortet på butikken uten dekning. Får en sterk nasjonalfølelse i skjønn forening med gåsehud og tårer, når gutta vinner landskamp i fotball.

I all ydmyket. Dette er ikke for å skryte.Det handler om å uttrykke en bevissthet. Jeg er så glad, at jeg er skapt med evnene til å føle! Evnene til å uttrykke de.

Til deg som strever, prøv og slipp det løs! Snakk med en venn som tåler deg, få hjelp til å bli korrigert. Følelser er ikke uttrykk for svakhet. Når du erkjenner at du består av følelser, så lærer du å kjenne deg selv!

Til deg som tenker følelser er et tegn på svakhet. Vokt dine ord. Kanskje andre har sett noe du bør prøve å få øye på?

Mor Teresa sier det så vakkert.

(📸 goalcost)

Ha en nydelig dag! Elsk hverandre! Si det! Føl det! Takk for at du er du! Du er unik!

2 kommentarer
    1. Hei Julie💛 Må bare si at dette var veldig godt skrevet og kjenner meg igjen i en god del. Varm klem og god dag til deg

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg