I dag har jeg lyst til å si noe til deg som er langt nede, på grunn av situasjonen verden befinner seg i. Jeg har lyst til å si «at det vil gå over». Jeg har lyst til å trøste deg som er full av frykt. Fortelle deg at «det vil komme stråler av lys i mørket du befinner deg i!» Og snart vil solen skinne igjen!
Til deg som tviler på at det finnes en Gud når dette skjer, jeg kan personlig trygge deg, han er her. Jeg skal ikke kreve noe av deg. Ville bare fortelle deg, at dette gjør meg trygg. Den vissheten om at han er med selv i dødsskyggens dal.
Hver høst mister trærne sine blader. De tørker ut, men de står oppreist. Det meste i naturen visner hen, men trærne står og venter på bedre tider.
Vinteren kommer med kulde, og kanskje det er her du kjenner at du er akkurat nå. Det føles som en kulde, som ikke slipper taket.
Jeg kan oppmuntre deg med å si, at etter vinteren kommer våren, den kommer med håp! Livet vokser frem, knoppene blomstrer til de vakreste trær og planter. Det kommer til å bli bra!
Jeg har tenkt på noe i denne tiden, hvor enkelte kjenner at alt er vissent. Andre får klaustrofobi av alle råd, restriksjoner og regler. Når plantene visner hen, så trenger de å beskjæres, for en ny vår. Når de beskjæres på rett måte, blomstrer de vakrere, de blir sterkere og mer robuste.
Kanskje er det en slik tid for oss mennesker? En tid hvor vi bør la oss beskjære? Kvitte oss med det som tapper oss for energi og gjør oss svake? Ganske enkelt gjøre opp status.
Hva er verdt å leve for? Hva er verdt å bruke tid på? Hvordan komme i dypere relasjon med skaperen? Kanskje på tide å omprioritere? Grave dypere inn i sjelen? Finne ut av hva som faktisk bevarer vårt hjerte når alt blir bedre! For det vil bli bedre!
