Lite utkonkurrerer å få flokken hjem. Å sitte rundt frokostbordet med det deilige avkommet. Lykken er fullkommen. Å se inn i tindrende tenåringsøyne, som har hele livet foran seg.

Å følge tenåringene i tykt og tynt. Gjennom sorg, utfordring, glede og medgang. Livet med stor L. Å være mamma er sterkere enn jeg noen gang i min villeste fantasi kunne forestilt meg. Å være tenåringsmamma er også noe av det skumleste.

Det mest dyrebare og skjøre du eier, skal bevege seg friere, ta egne valg, oppdage verden og dens ufullkommenhet. Det er ikke for amatørmammaer.

Å oppdage at det er mindre bruk for deg, og å erkjenne at du mister en del av kontrollen. Å godta at det du har plantet og røttene du har vannet og gjødslet, må testes i eget vær.

Stormer vil komme. Uvær vil komme. Du kan ikke lenger beskytte røttene fra å se om de holder stand. Det er tøffe tak. Røttene må få prøvd seg. De må slippes fri. De må få krysse broen alene. 

Tenåringene må få vinger. Jeg vil jo gi de det, av hele mitt hjerte, men det er skummelt. Det griper en tenåringsmamma i sjela. 

Hvor langt vil de fly? Når vil de komme tilbake? Vil de søke ly der de var plantet? Eller vil andre gi de det lyet de søker. Blir jeg satt på innbytterbenken?

Tenåringsmamma på innbytterbenken?

Ja, det er mye mulig. Når den første kjærligheten blir oppdaget så frigjøres tenåringene. Og de vil fly høyt. Det er da du sitter på sidelinjen, er heiagjeng og sender tanker til Skaperen om at røttene er så dype som du tror du plantet de.

Kjære leser, jenta mi skal danse seg gjennom de neste tre årene. Ferdig med grunnskolen. Jeg jobber intenst mentalt med å gi henne vinger.

Elsker når hun svever. Er så stolt av ballerinaen min. Ballerinaen som har alle muligheter til å fly høyt.

Mange vil uttrykke at jeg kan være trygg, og det kan jeg, men følelsen av frigjøringen er lammende. Seriøst lammende og fryktinngytende. Ikke fordi jeg ikke har tillit, for det har jeg 100%, men fordi det er det mest dyrebare man har som skal ut å fly, og det vil man beskytte.

En ny tid er kommet. Nå er det tid for å være heiagjeng. Guide når hun ber om det, oppmuntre, fremelske og ha tro på at røttene holder.

Kanskje er du i samme situasjon?
Ønsker deg ALT godt. Jeg begynner å forstå min egen mammas følelser. Hva hun snakket om i min ungdomstid.

Å være tenåringsmamma
er IKKE for pyser.