Med en rar følelse går jeg inn i 2021.

Mange gode tanker om en ny start. Hjertet mitt er skapt med forventning. Det er noe fint, men også skremmende, med blanke ark. Ubrukte dager som jeg kan fylle med livets øyeblikk. Det ligger mye ansvar i det.

Tanken på utallige muligheter og sjanser som vil og kan møte meg. Nye ting å lære, områder å strekke meg mot, nye mennesker og forhåpentligvis nye steder å utforske.

Enkelt kan kanskje streve med vonde tanker i den tiden vi befinner oss i.  Uvissheten over fremtiden. Pandemien som røver fra oss liv etter liv, og kanskje noe av din tankevirksomhet. Tanken på at viruset kan berøre noen av våre egne. I tillegg til tragedien på Gjerdrum. Naturkatastrofer som plutselig raserer livet til mennesker i vår nærhet, i lille Norge.

Livets gleder og livets sorger går hånd i hånd. Vi kjemper på med livsmot og kraft, og bekjemper frykt og redsel. Vi gjør så godt vi kan.

Denne høsten er det en setning som har vært som et ekko i mitt hode; «Han gir den fred som overgår ALL min forstand!»

Jeg har valgt å gi den setningen rom og det ekkoet plass. Et bevisst valg, som et våpen i den sjelelige kampen inni mitt hode. Du vet jeg skriver ofte at sjelen har vært litt aleine i 2020, avkledd og naken.

I møte med den nakenheten er det godt med et vern. Tanken på at Skaperen kan gi meg en fred jeg ikke forstår, en fred som gjør meg trygg, tross utfordrende omstendigheter. Jeg har de jeg også! I min mislykkethet og daglige kamp, kan jeg hvile i noe større enn meg selv. Det gir meg HÅP!

Håp er noe vi trenger i 2021. Håp om at Jesus som formet oss har kontroll. Håp om at alt skal bli bra. Han sier at vi ikke skal bekymre oss for morgendagen, og at han gir oss den freden vi behøver. Det er iallefall mitt nyttårsforsett. «Å ikke bekymre meg for morgendagen, og å søke den freden Gud gir!»

Godt Nytt År kjære leser!