I dag markeres verdens flyktningdag. Og statistikken forteller, at 40 millioner barn er på flukt! Det er hjerterått å tenke på! Om du kjenner etter sånn ordentlig så gjør det FOR vondt å tenke på!
Små uskyldige barn, som fra barndommen får traumer de vil merkes av resten av livet. Dette gjør noe med meg. Hva gjør det med deg?
Problemet vårt er at i vårt daglige stress så har vi mer enn nok med oss selv og vår egen flokk! Vi glemmer å tenke på all urett og vi har mer enn nok med å komme oss gjennom våre egne liv.
Men du kunne vært oss!
Det kunne vært våre barn!
Jeg kjenner familier som har drøye flukthistorier, hvor de har gått i timesvis med barn på ryggen og berget seg i en liten båt. Jeg kjenner en ung gutt som flyktet alene. Han orker ikke å berøre tematikken, fordi det er for tøft å snakke om, og det er for vanskelig. Han forlot alt og vet ingenting om familien sin.
Hva skal vi gjøre venner? Hvordan kan vi bry oss? Hvordan kan vi hjelpe? Hvordan kan vi påvirke? Hvordan skal vi engasjere hverandre for å hjelpe de som er i krise. Hvordan kan vi ta det mer innover oss og skape handling!
Det kunne vært oss!
