Livet. Døden. Berømmelsen. Ari Behn. Bare et menneske. Et vakkert menneske.

Da jeg fikk beskjeden om at Ari Behn hadde bestemt seg for å forlate livet, kjente jeg på en tomhet og en sorg. Ikke fordi jeg kjente mannen personlig, men allikevel en sorg for at han valgte dette livet vekk. Det var vondt i magen i flere timer. Tankene mine har ofte denne juleferien gått til denne kunstneren og alle hans kjære.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg kjenner en sorg for at noe så vakkert har gått tapt. Jeg liker det særegne, det unorske,  de som ikke er som alle andre! Jeg liker de som er «litt mye». Det som er «litt mye» er vakkert, det beriker og gir til fellesskapet.

Samtidig tenker jeg at de som stadig kritiserer den eller de som er «litt mye», kanskje drømmer om å komme med noe de har på lager.

Men de tør ikke…

Tankene og refleksjonen mine har gått til idealene i samfunnet vårt. Higen etter berømmelse, anerkjennelse, etter å bli sett i de rette kretser, og det å oppnå suksess. Jeg tror medaljen har en bakside. En mørk bakside.

Vi er jo bare mennesker…

Jeg har gjennom livet kjent flere av disse menneskene som higer etter «å slå gjennom» i «min verden». Talentfulle venner og bekjente. Flere av de har også lykkes med å følge drømmene sine. Men jeg vet at medaljen har en bakside.

Vi er jo bare mennesker…

Når alt kommer til alt, uansett om vi heter Bieber, Behn, Bergan eller Ola Nordmann –  når vi legger oss om kvelden i vår egen seng, da er vi alle mennesker.

Avkledd. Alene med sjelen. Sårbare. Krenkbare. Ensomme. 

Berømmelsen, pengene, suksessen, de rette folkene – de hjelper ikke mot vår indre kamp. De kan avlede hjernen, men det fyller ikke tomrommet.

Vi er jo bare mennesker…

I dag går mine tanker til Ari Behn, til barna hans, til kjæresten, til foreldrene og selvsagt til vårt elskede kongehus. Til alle disse menneskene – som bare er mennesker!

Avslutter med en sannhet skrevet av Phil Bosmans; «Slik en blomst trenger solen for å bli blomst,slik trenger et menneske kjærligheten for å bli menneske.»

I all vår sorg og smerte, i alt vi ikke begriper og forstår får vi allefall holde fast i dette.

Å elske hverandre.