Jeg elsker å LEVE! Se skaperverket! Elsker å reise langt og mye, ja så mye som mulig! Og så ofte som mulig! Jobbe inn avspasering og spare til nye drømmedestinasjoner! Få nye opplevelser, møte mennesker og ny kultur!
Jeg MÅ se at verden er STØRRE enn byen jeg bor i! Verden er større enn Farmen, større enn YouTube, større enn crossfitsenteret og byens lokale baker.
Jeg elsker å utvide perspektivet og møte mennesker som tenker annerledes og lever annerledes! Mennesker som møter livet totalt annerledes, fordi virkeligheten deres er sånn!
Min første lange reise ble jeg tatt med på av mine foreldre da jeg var 18 år. Den turen forandret meg! Den satt spor i hjertet og sjelen min. Den gav en egosentrisk tenåring perspektiv! Landet var Kenya. Vi besøkte Matare slummen i Nairobi. Avføringen rant to meter fra jordgulvet hvor maten ble tilberedt. Vi besøkte en flyktningleir hvor det var kvinner og barn. Minnet om den lille nydelige skapningen jeg fikk holde er brent inn på harddisken. Vi var med å gi mat, såpe og nødvendig førstehjelp til gatebarna.
For et privilegium å få oppleve dette. Å hjelpe, å gi kjærlighet til de som virkelig trengte det! Jeg er så takknemlig for denne opplevelsen! Hjertet ble grepet i de innerste lag. Lykkefølelsen har sjeldent vært sterkere!
Denne turen gav livet mitt et verdigrunnlag jeg har bært med meg siden. Det vestlige samfunn forteller oss at lykke og glede skapes av penger, utseende, følgere, likes og materielle goder!
Beklager generasjon snøfnugg! Samfunnet har nok en gang skuffet dere! Villedet dere! Det er så totalt uriktig! Lykken er så langt fra det!
De barbeinte barna jeg møtte i flyktningleiren smilte fra øret til øre! Fotballen var av avispapir og hyssing. Samspillet, samholdet og kjærligheten mellom dem var magisk! Det var pur lykke og glede!
Jeg har ofte snakket med unge mennesker om lykke. Hva som skaper vennskap og hva som gir livet verdi! Jeg har provosert og spurt om de velger venner ut fra hvor pene de er! I 99% av tilfellene ler de av meg! Selvfølgelig ikke Julie, er svaret! Når jeg videre konfronterer de med hva de allikevel setter høyt i livet, hva som gir livet verdi og glede, da starter refleksjonene.
De refleksjonene elsker jeg!
Hvem har fått generasjon z til å tro at lykken ligger i en veske til 30 000kr, likes , følgere og en sprettrumpe ?
Beklager mor, far, du voksne, det er oss, vi er ansvarlige! Vi, samfunnet! VI HAR IKKE GITT DE EN BEDRE HISTORIE!
Hvor gikk det galt?
Hvem lurte oss inn i denne tomme, ureflekterte forståelsen? Tilgi oss generasjon Z, for at vi ikke har stått på barrikaden tidligere og fortalt dere at sannheten er en annen!
LYKKEN KAN IKKE KJØPES ELLER MÅLES! LYKKEN ER Å ELSKE, TØRRE Å LA SEG ELSKE OG Å VÆRE ELSKET!
God helg! Du er unik!
