Vet ikke om det er alderen som setter følelsene i sjakkmatt, men jeg vet at det skjer! I løpet av 2,5 times danseforestilling i går ettermiddag tok jeg til tårene fire ganger!
Jeg har sett tidenes nydeligste Løvenes konge forestilling, med Bølgen dansesenter, i Arendal kulturhuset. Jeg er ihuga dansefan! Elsker dans! Jeg blir virkelig berørt langt inn i hjerterota! I tillegg er jo gulljenta der, det gjør meg ikke mindre fan! Dansesenteret kommer inn parti etter parti med de nydeligste kostymer, barn og unge i alder 3 – 20år.
Jeg blir så takknemlig! Takknemlig for at jeg har en slik posisjon i livet, at mitt barn kan delta på dette. Hun danset med sin skjønne kusine.
De strålte! De levde! De elsker dans! De ER dans! De har omsorgsfulle, FANTASTISKE trenere og ledere som ser barna, og skaper en herlig atmosfære. De inkluderer og det er en STERK VI-FØLELSE!
Tilbake til takknemlighet. Jeg kunne bodd i en jordhytte. Jeg kunne vært uten jobb. Kjempet for maten. Slitt med å få endene til å møtes. Kjempet for helse og trygghet. Men her i nord bor vi. I et av verdens rikeste land!
Vi har ALT! Og mer til! Det er ingen selvfølge, og det gjør meg UENDELIG TAKKNEMLIG!
Da jeg satt i salen kom tårene første gang på første dans. Jeg ble overveldet av takknemlighet. Jeg kjente meg så FRI, fri fra bekymring for barn, fri fra å tenke på barn som har det vanskelig og vondt! Jeg så lykkelige barn! Jeg så glede og jeg kjente glede! Det var sterkt!
Neste gang jeg gråt var da Simba mistet Mustafa, sin pappa. Følelser vekkes så kjapt i hjertet, medfølelsen blir så sterk. I tillegg var det en skikkelig godgutt fra kirka jeg går i, som hadde hovedrollen og døde.
Kanskje ble jeg veldig berørt, fordi jeg har en FANTASTISK PAPPA! Og kanskje ble jeg sterkt berørt fordi jeg tenker, at jeg ALDRI KAN miste klippen i livet mitt!
Tredje gang jeg gråter, ser Simba sin far Mustafa i et syn i et speilbilde.
En far som gir sin sønn et oppdrag til å være konge! En bibelsk allegori. Jeg kjenner en ekstremt sterk takknemlighet for troen min, som BÆRER MEG gjennom livet! Den holder gjennom glede, sykdom og sorg. En tro som for meg er naturlig. En tro som ikke er opptatt av å være uenig med folk og diskutere, men en tro som setter folk fri! For meg er det kjærlighet og tilgivelse som må gis til folk!
Siste gang jeg gråter er i siste nummer. Tanken på at det er ett år til neste juleforestilling med denne herlige gjengen!
Livet! Det er herlig! God søndag!
Julie
❤️🐯🤴🏼🙏🏼👍