Hva ser du når du ser en rosebukett, eller et nydelig komponert blomsterbed? Hva ser du når du ser en blomsterbukett satt sammen av mange ulike typer blomster? Eller når du ser en eng med markblomster.

Jeg tror vi ser det samme. Vi ser det vakre, det skjøre, det fargerike og friske.

En ting vi har fått med oss fra naturfagstimene, er at blomster ikke konkurrerer om å blomstre! De bare blomstrer, side om side. 

Sammen er de noe
av det vakreste som finnes! 

Vet du at du er satt i verden for å blomstre i din familie, i din flokk, i ditt nabolag, i ditt nærmiljø og blant dine venner og kollegaer! Du kan blomstre, og du trenger ikke å konkurrere om å blomstre mer enn andre! Vi blomstrer alle på vår unike måte.

Ingenting er mer trist enn å møte mennesker, som ikke lar andre blomstre. Om noen fortjener ære, eller trenger oppmerksomhet, så «kupper» de oppmerksomheten og starter å fortelle om seg selv. Når jeg sier det er trist, så er det trist fordi det betyr at den som «kupper» ikke har det så bra. Den som gjør det er kanskje usikker og trenger bekreftelse. Hvorfor skal man ellers ta noe som ikke tilhører en selv!?

Vet ikke med deg kjære leser om du blomstrer i all din skjønnhet, om du er helt stille, om du tror du ikke har noen verdi, eller om du alltid «stjeler» oppmerksomheten.

Uansett hvem du er; «Du er unik», og vit at om du bestemmer deg for å gi næring til det positive i livet, så vil du blomstre. Om du gjødsler med positive ord, musikk og positive mennesker, vil du vokse deg sterk og robust. Du vil takle å blomstre alene, men også ved siden av den vakreste rose eller stiligste orkidé!

Avslutter i dag igjen med noen sannhetsord fra en av mine favorittdiktere for tiden
Axel Frønes;