Å trøste en liten barnekropp er noe av det vakreste jeg vet om. Når tårene renner og de skjønne skapningene trenger en varm favn som ser dem og omslutter dem, da banker hjertet mitt ekstra.

I dag går tankene mine til alle de barna som ikke har noe åpen favn på hjemmebane, og som aldri får skinne og føle seg elsket.

Over kopimaskinen på skolen jeg jobber, får de 90 ansatte en daglig reminder. Der henger et bilde av en skjønn gutt med tindrende øyne, og der står følgende quote;

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

«Students who are loved at home come to school to learn, and students who aren’t come to school to be loved.» (Ferroni)

Dette er den nakne sannhet. Dette er det brutale livet. De sårbare barna våre, som aldri fikk sjansen, som alle andre fikk.

De kommer på skolen for å bli elsket. 

Det er det jeg ELSKER med å jobbe i skolen. Vi voksne kan utgjøre en forskjell. Vi kan være den trygge havnen som gir barna den bekreftelsen de trenger! For en elev er vi bare en person i verden, men for en sårbar elev kan vi bety «hele verden».