Diktet under skrevet av @trygveskaug, bruker jeg ofte når jeg har «jentesnakk» med jentene i ungdomsskolen.

Poesi som på en magisk måte ber oss om å bevare kroppen, og alt hva den består av.

Kjære leser, ungdom, eller deg som strever, det er så mye visdom i disse ordene Rynkene kommer, kroppen forfaller, alt blir annerledes, kroppen forandrer seg fra du er ung til du blir voksen. 

Det er helt greit at kroppen endrer seg, så lenge det ikke er her du og jeg har vår identitet. Og jeg snakker ikke om at du ikke skal bry deg om hvordan du ser ut.

Jeg sier heller ikke at det er enkelt å eldes, og se på at kroppen forfaller, men det er allikevel greit på en måte, så lenge vi vet at vi er mer verdt en stram hud og kropp. Vi har identitet et annet sted.

Det er hjertet vårt som teller kjære leser. Det hjertet som ønsker å bety noe for andre. Det hjertet som klarer å bli glad i andre, fordi det har skjønt at det selv er verdt å elske. Bruk derfor noe av livet ditt på å ta vare deg selv, og ditt hjerte.