En film hvor du kjenner at du blir fysisk dårlig av smerten jødene opplevde. Tidvis i filmen hadde jeg lyst til å hulke. Smerten de opplevde var så virkelig og nært beskrevet.
Avskjeden hvor familiene ble brått ble revet fra det næreste og kjæreste de hadde var helt grusom!
Mødrene som måtte rapportere inn hver dag, mødre som stilte ydmyke spørsmål om hvor sønnene var, men som kun opplevde kynisme og hat.
Tanken på å være i disse kvinnenes sko beveget hjertet mitt så til de grader. Det kunne vært meg. Dette kunne vært barna mine som ble brått revet vekk. Det kunne vært mine foreldre som ble gasset, fordi de hadde en tro, fordi de tilhørte det jødiske folket.
Jeg tror vi alltid må tenke at det kunne vært oss. Sånn holder vi hjertet ydmykt. Om du ikke har sett filmen bør du se den. Det vil vekke verdier i deg som samfunnet vårt sårt trenger.
«Jøde» er et skjellsord som tidvis blir brukt av ungdommer når de skal trykke hverandre ned, eller hevde seg. Lite aner de om hva de egentlig sier. Det er tid for en dannelsesreise. Har du tenåringer i hus? Ta de med på kino! Denne filmen bygger karakter og gjør noe med hjertet, iallfall mitt.
