«Det du ikke vet,
det har du ikke vondt av», lyder det.
Enkelte mennesker vet mye, andre påberoper seg sannheten om alt, mens noen de bryr seg ikke. De har mer enn nok med sitt eget.
Spør du meg så er det av og til godt å ikke vite. Av natur er jeg skrekkelig nysgjerrig. Dette gjenspeiler seg i hele livet mitt. Elsker nye steder, nye destinasjoner, nye smaker, ny musikk, ny metodikk og skoleutvikling. Er generelt nysgjerrig på livet.
MEN det er en ting jeg har reflektert over mange ganger de siste årene som jeg har vært sosiallærer. «Skulle ønske jeg ikke visste». Det å ikke vite kan være befriende.
Jeg snakker selvsagt ikke om informasjon som kan hjelpe barn med å få det bedre, men det er mye man vet, som det hadde vært deilig å aldri hørt.
Vet ikke med deg, men jeg er rimelig uperfekt, og jeg tror det gjelder mange av oss. Jeg tror at mennesker ikke ønsker å være vanskelig, men jeg vet og erfarer hver eneste dag i jobben min, at mennesker har det vanskelig. Ofte kan vi mennesker bli en elendig utgave av oss selv når vi har det vanskelig.
Jeg skulle ønske at vi mennesker utvidet horisonten vår litt. Det finnes gull i alt som er skapt, det bør vi formidle, men når gullet er begravd i gjørme, så er det mange som fryder seg.
Det skulle jeg ønske at vi mennesker sluttet med, meg selv inkludert. Er du med?
