Denne setningen prøver tenkehjernen min å overbevise følelseshjernen min om. Samvittigheten driver og herjer med følelsene mine. Skal liksom være så produktiv alltid.

Slitsomt! Ja! Resultat av et stressende samfunn? JA! You got me! Og jeg jobber på. Og jeg vet at jeg ikke er alene.

Jeg beundrer deg som med knusende ro bare sitter i stresslessen hele dagen, strikker og drikker kaffe. Samtidig får jeg helt panikk av tanken på at jeg må gjøre det samme 😂🙈🌰 Rart? Enig!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Svensken og jeg snakket om det på ski på lørdag. Det å sette grenser for seg selv. Være god på å lytte til egne behov. En av mine svakheter, og svensken er ganske lik. Utfordret han på at han ikke måtte føle presset med å gå på ski på grunn av meg, om han trengte en dag på sofaen.

I det jeg sier det til han, kjenner jeg at det er vanskelig å si det samme til seg selv. Er ikke det litt rart? Lett å se det beste for andre, men ikke for seg selv.

Hva er det som skjer i hodet? Skal være så himla produktiv og flink pike. Komme seg opp, lage god påskefrokost, ut på ski, fylle på for kropp og sinn. Alt er positive ting, men det er et men. Neida så! Livet mine damer og herrer.

Noen som kjenner seg igjen? Ha en nydelig dag der du er! Nyt sola eller sofaen.