«Det krever en hel landsby for å oppdra et barn», sier et afrikansk ordtak.
I dag har jeg lyst til å løfte frem akkurat dette ordtaket. Det viser seg nemlig at kraften i samhold i et nærmiljø er veldig verdifullt. Det skaper sterkere og tryggere barn som er rustet til å møte hverdagen.
Det kan være litt ubehagelig å «bry seg», vi er redd for å såre hverandre, tråkke hverandre på tærne. Redde for at vi skal glorifisere våre egne barn.
Det kan være lett å tenke at det lille jeg gjør, ikke betyr noe. Vi kan jo også være redde for å si noe feil til hverandre, tolke situasjoner galt.
Jeg har lyst til å oppmuntre deg kjære mamma og pappa! Det at du bryr deg, betyr langt mer enn du aner! Det kan faktisk være, at det at du bryr deg, redder et menneske.
For et barn, kan en stabil voksen de møter i hverdagen, utgjøre hele forskjellen for deres fremtid.
Barns trygghet og tilhørighet handler om hva vi voksne gjør og ikke gjør. Så for all del ikke vær redd for å tro på deg selv iforhold til dette!
Vær en som spør, en som tåler å høre om det vanskelige, en som bryr seg, en som rommer ulikhet hos barn, vær den som ser barna!
Du som er fotballtrener, takk! Takk for at du tar ansvar for din «landsby»! Du som er håndballtrener, takk til deg og! Du er med på å forme fremtiden.
Jeg kunne fortsatt, friidrettstrenere, sjakkinstruktører, korlederen, konfirmantledere, frivillige leirledere og turntrenere. Takk!
Dere betyr så mye mer enn dere kanskje forstår! Forbilder, som har et mandat til å forme robuste og trygge barn!
Stå på og takk! Du betyr en forskjell! Ikke undervurder din egen rolle!
God onsdag!
Julie