I dag gikk min pappa, svensken og jeg Dronningstien fra Kinsarvik til Lofthus. Det var helt vidunderlig.
Jeg skulle gått turen med noen venninner i starten av juni, men snøen hindret oss i å få gått. Men i dag var dagen. Nå er vi rimelig kjørt i kroppen. Skal innrømme at fattern imponerte stort. Skulle ikke tro at den mannen er 70.
Mamma kjørte oss opp til parkeringen i Kinsarvik hvor turen startet.
Derfra brukte vi 58 minutter opp til der Dronningstien starter. Fra den toppen ser du Hardangerfjorden møtes i «et kryss».
Videre er det god stigning oppover. Over fjellet er det helt vanvittig vakkert. Det lå fortsatt noe snø vi måtte krysse, men det var gode spor og lett å komme seg frem.
Kan heller ikke klage på utsikten under lunsjpausen.
Den høyeste toppen langs Dronningstien ligger rett over 1100 moh.
Været var godt inntil vi hadde gått 4.5 timer. Da kom regnet. Jeg valgte hoka joggesko, istedenfor fjellsko. Det var ikke noe godt valg oppe på fjellet. Jeg surfet meg over gjørma, mens gutta med fjellsko gikk stødig og taktfast. Jeg tror jeg hadde 5000 skritt mer en de, noe som gir et visst inntrykk av trippinga til a mor.
Turen som kalles Dronningstien, og er merket med blå D brukte vi 3,5 timer på. Deretter startet vi nedstigningen i munketrappene, som er merket med rød T. Når du er ferdig med de, og du tror du er i bunnen, så er det evinnelige grusbaner nedover. Det var heftig, noe av det tyngste, spør du oss. Vi brukte 1 time og 50 minutter fra toppen av trappene og ned til Lofthus. Her måtte sosiallæreren bistå med førstehjelp til papsen. Gnagsår er ikke godt.
Totalt sett fra parkeringen i Kinsarvik og til Lofthus brukte vi 6 timer og 20 minutter. Vi var egentlig ganske imponert over oss selv, da vi leste at det kunne ta alt fra 8 – 10 timer. 😂 Livet er godt i Norge. Håper du har det fint!
