10. trinn og vgs slipper eksamen denne våren. Mange fryder seg nok vilt over dette! Husker ennå naturfag muntlig på ungdomsskolen, og historie muntlig på videregående. Du tror din siste time er kommet. Iallefall jeg, umoden til tusen på den tiden.

Spør du meg, synes jeg ungdommen fortjener dette unntaket i denne tiden, som er rar for ung og gammel.

Ja, vi «vokser» på eksamen, men jeg tror sannelig norsk ungdom har vokst mer enn vi aner, i «lockdown» perioden. Kan de slippe den ekstra påkjenningen som eksamen er, så la de få lov! Jeg fryder meg på deres vegne!

Livet er blitt en eksamen i seg selv! Vi må takle, vi må tåle, vi må kjenne på ro, på kjedsomhet, takle klaustrofobi, vi må bestå. Sammen, for fellesskapet! For hverandre. Vi må følge med i timen.

«Jeg fikser ikke livets eksamen», tenker du. «Funker ikke for meg. Har aldri funka for meg!» Da svarer jeg at du må ikke se på sidemannen.

Mest sannsynlig har ikke sidemannen fått utdelt samme oppgavesett som deg. Greit, målet vårt er det samme, men oppgavene er kanskje totalt forskjellige?! Idiotisk å sammenligne seg da!

Ok, du skjønner hvor jeg vil!? Vi mennesker er så ulike. Ulike behov, ulike kjærlighetsspråk, ulike talenter og jeg tror vi er designet for ulike oppgaver.

Du føler kanskje ikke du takler, men det er akkurat det du gjør, på din måte. Hvem sier at du må takle det på naboens måte?

Slutt å sammenligne deg med rosebusken oppå haugen. Vær en vill orkidé! Eller en litt skarp kaktus. Det var dagens oppmuntring! Vær deg selv, ingen er som deg!