I dag mottok vi en helt forferdelig beskjed. En sånn telefon du ikke tror på når du hører det. Sjokket inntar og du kjenner på en enorm maktesløshet og tomhet.

Du sitter igjen med tusen tanker over hvor skjørt, brutalt og urettferdig livet er. Sånne beskjeder kommer av og til.

Håpet blir det du klamrer deg til. Troen på at Skaperen kan gripe inn. Kjærligheten til mennesker fyller deg og sorgen inntar hjertet.

Til deg som befinner deg i en slik situasjon vil jeg sende varme tanker, og jeg vil be deg om å finne trøst i blogginnlegget
«Frykt … ikke!»

Det finnes en som gir en fred som overgår vår forstand. Når alt er mørkt er Han lyset! 

Vil etter tankekjøret som har pågått og pågår i hodet, oppmuntre deg. Det hjelper å få det ut! Jeg roper det fra dypet av mitt hjerte. For dette er så viktig!

Fortell folk du elsker- at du gjør det!

Ikke sett livet ditt på vent. Vær takknemlig for livet, og sett ord på den takknemligheten. Gi kjærlighet.

Bry deg! Lev! Elsk! 

Har du noe uoppgjort, forson deg med den det gjelder… Forsøk iallfall. Kanskje vil ikke motparten forsones, men du har tatt et valg som setter ditt hjerte fri!

Vær raus. Gi tid! Se folk i din verden! Elsk raust og sett ord på det!

Lev og ikke tenk at du skal sette livet ditt på pause, for så å ta det igjen. Det kan være for seint. Det finnes så mange eksempler på mennesker som skal gjøre alt … etterpå….senere…

Dessverre fikk de aldri sjansen.

Lev mens du kan. Elsk og tilgi! Og husk at Han som formet deg i sine hender har sagt at du kan komme til Ham og Han vil gi deg hvile!