Mange barn opplever å bli avvist de første leveårene. De vokser opp med foreldre som strever, hvor livet er mørkt, og hverdagen er et ork. Enkelte opplever omsorgssvikt og lider seg gjennom de første årene. Dette setter dype spor.
De første 8 månedene av vårt liv, settes standarden for hvor enkel eller vanskelig fremtiden vår blir. Blir vi bekreftet av mamma og pappa. Blir vi sett. Får vi respons på de basale behov. Har vi blikkontakt med de som satt oss til verden?
Når alt kommer til alt er det et spørsmål vi alle trenger svar på;
«Elsker du meg egentlig?»
Om vi vokser opp uten den grunnleggende stimuli av å føle oss elsket og sett, så bærer vi med oss en usikkerhet hele livet. Relasjoner blir et ork, fordi det vi forventer er avvisning. Kroppen har lagret avvisning, og forventer avvisning.
Alle trenger å bli elsket. Vi trenger å bli elsket ubetinget, fordi vi er de vi er. Vi trenger å elskes inn i verden.
Til alle dere foreldre der ute, vi har en hovedoppgave for våre barn; og det er å elske!
Kjærligheten overvinner ALT, og den utruster oss til å tåle livet! La oss «elske neste generasjon trygge!»
Klem
