📷 www.badgebomb.com
Dr. Travis Bradberry, en bestselgende forfatter og ekspert innen emosjonell intelligens, sier;
«Gjentagende klaging forandrer hjernen din til å gjøre fremtidig klaging mer sannsynlig. Over tid vil du se at det blir lettere å være negativ enn positiv, uansett hva som skjer rundt deg. Klaging blir din typiske oppførsel, og dette endrer hvordan andre ser deg.»
Vet ikke med deg, men selv kan jeg sutre litt når stresset øker på. Klagingen kommer da impulsivt. Og i det jeg får hvilepuls, så kjenner jeg hvordan jeg misliker meg selv i en klagende tilstand. Skammer meg, og ber tilværelsen om unnskyldning. Det er så lite attraktivt å være ei sutrekjerring!
Misliker at jeg kan ty til det, fordi jeg har all grunn til å ikke klage! Jeg har familie. Kloden skjønneste barn og bonusbarn. I tillegg svensken! Jeg har jobb. Tak over hodet. Mat på bordet. Jeg er trygg i min tro. Jeg har ALL grunn til å ikke klage!
Vet ikke med deg, men jeg har bestemt meg for å ikke bli ei negativ sutrekjerring! Jeg tror nemlig det er et valg! Jeg skal heller ikke være kritikernes røst! Jeg vil være positiv!
Jeg hater å sitte å se på TV med folk som kritiserer de på skjermen. De kritiserer alt, utseende, klær, musikk, dårlig produksjon, og det river så ned. Det verste er at det er lett å bli påvirket!
Jeg sitter ofte og lurer på hvorfor folk gidder å ha det fokuset, finne feil hos andre… Det er en snodig innstilling, og en rar måte å bruke tiden på! Jeg vil ikke være sånn!
Har du prøvd å oppmuntre mennesker med en klagende innstilling? Uansett hvor gode ord du finner, så finner de noe negativt! Det er en kunst å ikke bli nedtrykt i disse menneskers nærvær!
Klagingen har blitt en livsstil. Velger vi at livet er tungt, ja da blir livet tungt! Et glass kan enten være halvfullt eller halvt tomt! Det er vårt valg! Det handler om hvilket liv vi vil ha!
