Første skoledag er over

Forventningen lå i lufta. Spenningen var til å ta og føle på, da hun sto der med fletter og sløyfe, og han med caps og ny shorts. Følelsene som var gode på den ene siden, og grusomme på den andre.

Spenningen ved å gi fra seg det kjæreste man har, til andre voksne. Vil de tåle barnet mitt. Vil de forstå barnet mitt. Bryr de seg egentlig om barnet mitt?  

Overlate ansvaret. Innse at man selv taper kontroll. Det er hardt og brutalt.

Første skoledag. Gi slipp. Våge å gi slipp. La 6 åringen stå på egne bein. Finne doen, huske matpakka, få seg venner. Klare å si nei til urett. Være en god venn. 

Det viser seg gjennom årenes løp, at vi mennesker er ganske gode på å tilpasse oss. Finne oss tilrette i flokken. Bry oss om hverandre. Vi har lett for å elske og lett for å tilgi. Vi er gode på å tåle.

Dette kommer til å bli en strålende høst kjære mammaer og pappaer. Sier det like mye til meg selv. Hun som svever på bildet er nå på nytt «gitt videre». Det er hardt for mammahjertet å gi vinger, men det er det eneste som fungerer.

Trøsteklem fra sosiallæreren 

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg