Jeg er i overkant engasjert i mobbing. Det er mitt daglige virke å bekjempe det. Ifølge statistikken er det 60 000 barn som blir mobbet i Norge, og det er garantert mørketall.
I mediene om dagen i kommentarfelt rundt Lillesandsaken, virker det ut fra kommentarfelt, som at skolefolk er totalt blindet.
Alle som ikke jobber i skole kan skole og vet hvordan man skal håndtere mobbing, og gapestokken står klar for rektorer og andre ansatte.
Dette gjør meg bare trist.
Dere kunne gått noen måneder i våre sko, så ville dere forstått at vi jobber med å bekjempe mobbing daglig og at vi går med lupe. Vi går med erter i lommene for å kartlegge, vi fyller ut loggskjema, sosiogram og trafikklys. Vi har ukentlig og tidvis daglig kontakt med flere hjem.
Er skolefolk perfekte? Selvfølgelig IKKE!
Vi har blinde flekker, det er mobbing som går under radaren på alle skoler, men det handler ikke om at man ikke vil se det eller gjøre noe med det. Det handler om at skolefolk er mennesker. Du vet sånne uperfekte perfekte mennesker, sånne mennesker som gjør feil. Mennesker som ikke alltid får med seg alt.
Vet ikke om du i din yrkeskarriere har kjent på ubehag for en kollega? Blikking? Ensomhet? Usikkerhet? Eller kanskje en sjef som ser på deg som en trussel. Frekke kommentarer?
Der mennesker er, der skjer det urett.
Kapittel 9A kjenner jeg godt, og jeg tenker det er et godt vern for de små. Men det de små blir utsatt for i mediene om dagen, det finnes ikke vern mot. Og her kjære leser ønsker jeg å vekke deg til refleksjon.
I en mobbesak er det alltid flere ofre. Det er også alltid to sider av en sak. Og i undersøkelser skal alle involverte høres.
Det finnes ikke vanskelige barn –
men barn som har det vanskelig.
Vær også klar over at når de «uten taushetsplikt» henvender seg til mediene, så står de «med taushetsplikten» kneblet med hendene på ryggen. Vær klar over at folk kan proklamere ting i media, de påberoper seg sannheten, men det kan være så langt fra sannheten.
Når et barn krenker et annet,
så forteller erfaringen meg,
at barnet ikke har det godt.
Jeg sier ikke at barna skal få lov til å fortsette. Kapittel 9A og aktivitetsplikten forteller oss at vi skal gripe inn og sette i gang tiltak.
MEN VI SKAL IKKE
FINNE DEN SKYLDIGE!
Tiltakene og planene våre skal være som ei redningsskøyte som hjelper barna. Når et barn holder på å drukne et annet barn, så trenger begge hjelp. Når stormene kommer og uværet virkelig setter inn, ja da står vi som skole med livbåtene og ønsker å få de på land hele gjengen. Vi ønsker at ALLE skal ha det trygt og godt.
Så kjære kommentator, som skriver at de som mobber har forferdelige foreldre, vær så snill og tenk deg om. Det kunne vært deg.
Kjære kommentator, ikke råd mennesker til all verdens uten at du kjenner begge sider av en sak. Enkelte mennesker tar rådene dine på alvor, og nettopp det kan være skremmende og ødeleggende for barnet.
Kjære kommentator, hvor ok synes du egentlig det er å true en 13 åring med bank, og deretter linke opp navn, samtidig som du sender trusler og hat i innboksen.
Kjære samfunn, dit vi er kommet er vi et sorgens kapittel. Vi må hjelpe de som strever, men dessverre gjør mange kommentatorer vondt verre.
