«Se til at ikke noen gjengjelder ondt med ondt, men jag alltid etter å gjøre det gode, mot hverandre og mot alle.»
Vet ikke hva dette verset gjør med deg?
Det utfordrer meg. Ikke fordi det er strevsomt å gjøre det gode. (Det kan selvfølgelig være det også.) Velsignelsen i det å gjøre godt er så stor, så det går på en måte lettere. Iallefall for meg.
Å aldri gjengjelde ondt med ondt, det utfordrer så til de grader. Jeg klarer det ikke alltid. 🙈 Når du opplever at du slettes ikke har lyst til å være god, fordi du føler deg overkjørt, nedprioritert eller direkte krenket.
Det er da jeg skjønner at midt i min svakhet, må jeg søke til kilden. Kilden som gir liv. Kilden som elsker til tross for og ikke på grunn av. Jeg må «drikke» av den kilden.
I årenes løp så vet man jo at handlinger mennesket utfører mot deg, handler om hvor de står i livet, og hvilken bagasje de drasser på. Dårlige erfaringer i så måte, kan ofte forklares med at de som krenker deg, er på et dårlig sted selv.
Når jeg klarer å tenke sånn, (Hvilket jeg ikke alltid gjør, dessverre.) så vekkes det gode i hjertet mitt igjen. Det gode som ikke vil gjengjelde ondt med ondt. Det hjertet som vil jage etter å gjøre godt.
Når jeg klarer å gjengjelde med godhet, så føler jeg meg sterk og lykkelig. Dette er noe jeg vil daglig strekke meg mot, men det er ikke lett.
Hva tenker du? Vil du være med på en kjærlighetssrevolusjon? Elske de som i menneskelige øyne (i våre øyne) ikke fortjener det? Vi må i tilfelle ta på oss en rustning som tåler det. 
Ha en nydelig dag i sola! Her er det bare mammaen i huset som er oppe. Tenåringene sover ut alle fjelltoppene av beina. Svensken hviler. Jeg vasker klær, og svensken lagde en nydelig snor til meg! Jeg er happy! 😂🥰♥️
